Føler aå med deg,å jeg er mildt sagt i ssamme båt
,om ikke langt langt værre..samboer i 5-6år å har en gutt på fire ilag..kjærringa er den kaldeste,egoistiske,mest kjyniske personen jeg har møtt...så røde flagg tidlig,men fort bare fler å fler..tydeligvis vært på flere nå over veldig lang tid,å hu er skikkerlig narsisistisk,for å si det mildt..kommer hjem,etter å fådd seg pikk,å er i strålende humør! (ellers gjerne pottesur..)Bryr seg det spøtt om verken meg,eller gutten....tar seg aldrig tid til han å gjør hva som helst for å sleppe ha stort med han å gjøre!! Værst er at jeg nå fryktet hun planlegger å "bli kvitt" meg på ett vis..flytte vekk å ta ungen med seg..de gangene jeg har spurt henne smått ut om ting,så bare brånekter hun alt å lyger så det renner av henne..frykter mer enn noen ting at jeg skal miste guttn,for faen ho er ustabil....enda jeg som har tatt meg av han fra fødseln å bruker mesteparten av tida med han....satan!!!:@!hvorfor er folk så forbanna kjyniske drittstøvler????
På "toppen" av dette ser det ut som hu har funne seg en ny pulekompis ,å det er ett svin som ho vet jeg ikke tåler,pga dritt han har gjort før....sitter her nå fullstendig målløs å forvirret....jeg er av typen som er stille,snillere enn jeg har godt av(tydeligvis) å gjør ikke noen noe galt...typisk kar som blir dørmatte for folk som liker å tråkke andre ned...ble lang post her men faen ....