Hei alle sammen! Dette er mitt første innlegg etter flere måneder med sniklesing på rusforumene Jeg er usikker på om dette kan kategoriseres som triprapport siden det var på E. Har lest endel siden turen min og begynner å forstå at de tingene jeg opplevde er rimelig likt hva man opplever på syre og sopp osv. Jeg var i hvert fall helt vrengt.

Om meg: normalvektig kvinne i tidlig 30 årene. Begynte å utforske stoffer for to år siden da jeg følte at psyken og kroppen var "klar" for det. Opplyser meg selv så mye som mulig i forkant om de stoffene jeg prøver. Får lett halliser av søvnmangel, emma og E. Handler hos "trygg" leverandør som har rene produkter.

E-en det er snakk om har jeg prøvd en gang tidligere. Denne er som sagt umerket, men er testet som ren og svært potent på emma. Jeg er vant med at en halv som regel er "trygt" å starte med. Med denne burde jeg begynt med en kvart, for oppturen ble så drøy og fysisk ubehagelig at jeg holdt på å bæde skikkelig. Jeg fikk kuttet den verste peaken med en brøytekant pepper, og til og med da måte jeg "holde meg fast" for å ikke få panikk. Resten av turen var fin, men oppturen satte en skikkelig støkk i meg.

Hva: mellom 1/2 -3/4 umerket grønn E med høyt innhold emma (annet innhold ukjent) fordelt på tre doseringer inntatt oralt i et tidsrom på cirka seks-sju timer. På grunn av den intense oppturen sist gang begynte jeg med litt under en kvart.

Hvor: trygg setting hjemme med kjæreste og tre venner som også tok samme E. Vi begynte rundt midnatt.

Min tilstand før inntak: vært våken halvannnet døgn med mye jobb og jevnlige små justeringer av pepper for å ikke krasje. Fått spist litt, drukket masse vann og nippet et par glass prossecco (ikke brisen eller full av dette).

1. dose: 20 minutter etter første inntak merker jeg at dybdesynet skifter og farger blir sterkere. Blir litt uvel (som jeg som regel blir på første opptur) og trekker meg tilbake på et rom. Sitter på gulvet i halvmørket og kjøler meg ned med en isbit på pulsårene og i nakken.

På treparketten foran meg er en lang lysstripe fra en lampe. Gjenskinnet blir til et vann som dirrer og kommer mot meg som et hologram. Ojsann, tenkte jeg og flyttet blikket til et annet punkt på gulvet. Alle rifter og streker morfer og blir til et svært, symmetrisk musikkkorps som langsomt traver mot meg. Barn og voksne med trommer, tromboner og fløyter. Som 17. maitoget sett fra et vindu i tiende etasje. Jeg ler litt og tenkte at det var uvant med så klare visuals så tidlig i turen. Jeg titter ut balkongdøren og ned på gaten. Da var da svært så mange mennesker som var ute på denne tiden. Nei, det var visst bare et veiskilt og noen busker.

Kjæresten min kommer og spør om det går bra. Vi går tilbake til selskapet. To av vennene våre merker ingenting og må redosere. Det trenger ikke jeg. De andre prater, jeg er stille mens jeg stirrer på lange rader av neonrosa hieroglyfer som danser rundt på gulvet. De er klare og sterke. Trenger ikke tvinge de frem, de bare er der når jeg hviler blikket. Noen ganger eser de ut, flyter over gulvet og oppover møbler og langs veggene.

2. dose: Redoserer når jeg kommer tilbake til meg selv, en kvart til som jeg gjør mindre ved å skjære bort et stykke. Ny opptur kommer brått på og jeg tar en linje pepper for å dempe litt. Oj, nå må jeg lufte meg litt. Ut på balkongen. Frisk luft og soloppgang. Jeg ser bort på masse trær 50 meter nede i gaten. De pulserer mot meg og oppleves mye nærmere. De ser nesten kunstige ut, dirrende og tegneserieaktig, tegnet med tusj. Plutselig blir de til masse godsinnede troll som sitter i en gruppe og nikker mot hverandre og meg. De har alltid vært der.

Jeg løfter blikket mot den lyseblå himmelen. Et massivt neongult rutenett blinker over meg. Nye rutenett, kaleidoskop og mandalamønster i sterke farger overtar og danser frem og tilbake. Tracers som ser ut som UFOer og satellitter materialiserer seg fra ingenting og flyr mot meg og over hustaket. Jeg snur hodet for å få med meg alt.

De andre spør hvor jeg er. Jeg kommer inn og forteller hva jeg har sett. De sier de skulle ønske de så det samme. Sort/hvitt kunstplakater på stueveggen har blitt syregrønne og gule, fargene blør utover de hvite flatene og motivenes klare streker er helt utvaskede og diffuse. Veggene puster og kaleidoskop-mønster ruller over dem.

Min venninne ligger barbent i sofaen og er megaturet. Føttene hennes eser ut og ser ut som de har ligget i vannet veldig lenge. Huden er grønn og blå, slapp og gummiaktig. Den smelter. Armene hennes visner og ser ut som de er preget av koldbrann. Ojsann, det var jo litt heftig, tenker jeg og forteller dem om det jeg ser. De spør om det går bra og jeg sier at det begynner å bli litt mye siden det ikke er noe pause i hallisene. De er overalt hele tiden. Jeg føler meg dissosiativ, som om jeg er litt utenfor kroppen. Ikke redd, bare distansert fra omgivelsene og de andre.

Jeg trekker meg tilbake igjen. Oppturen tar liksom ikke slutt. Tror jeg henter en ny isbit og gjentar nedkjølingen på pulsårene. Ute i gangen blir jeg stående og stirre på det mørkegrønne, mønstrede lenoliumet på gulvet. Det blir til et vakkert, intrikat, symmetrisk glassmaleri under vann. Vannflaten dirrer av små bølger. Plutselig skifter alt og blir til en landsby sett ovenifra. Åkrene ser ut som et lappeteppe. Jeg ser dyr og mennesker som lever i denne landsbyen. Der nede er det en helt vanlig dag, jeg er bare en observatør. Detaljene blir mer og mer avansert, landsbyen vokser og jeg må snappe ut av det til slutt fordi jeg blir så sliten i øynene.

3. dose: Etter noe tid tar jeg en siste redosering av samme størrelse, litt under en kvart. Jeg forteller om noen såre barndomsminner jeg plutselig kom på. De andre utviser empati for meg da historiene handler om fremmedgjøring, men jeg fokuserer på det kjærlige og vakre i å ha gjennomgått slike følelser i så ung alder. Jeg husker ikke hva jeg fortalte dem idag. Nå har alle glødende "indianer"-sminke i ansiktet som skifter til larver og insekter, det er ikke ekkelt, bare litt distraherende. Jeg ser på hendene mine, huden puster og det ser ut som en million celler deler seg samtidig og blir til hieroglyfene jeg så på gulvet tidligere. Jeg har akutt hukommelsestap og den hvite sofaen i stuen er spraglet med klare farger. Bladene på en stor yucca palme dirrer og puster hissig og intenst mot meg.

Jeg går på balkongen igjen. Nå tar det helt av. Det er liksom nå den lille knerten av E-en jeg tok griper tak i meg og restene fra de to andre doseringene. Jeg skjelver og hakker tenner. Over meg ser jeg en enorm fornøyelsespark/tivoli med svære karuseller, pariserhjul og berg og dalbaner fulle av barn. Det ligner nesten på anime av typen "Chihiro og Heksene". Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir stående, men barna koser seg og det gjør jeg også. Detaljene er så klare, hvordan klarer jeg å konstruere noe så vakkert? Når jeg ser kanten på balkongdøren i øyekroken, smelter den og blir til byggeklosser som flyter ut forbi balkongen i høyere og høyere tempo.

Bak fornøyelsesparken morfer skyene seg til en svært skapning, et hybrid mellom et insekt, et dødninghode og et menneske med en stor trollhatt og vinger. Skapningen har gjennomskinneligheten til et hologram, og stirrer på meg (etter turen googlet jeg rundt for å se om andre har trippet så hardt på E, og og oppdaget Mc Kenna og hans teori om machine elves, det var det disse lignet på).



Jeg er litt redd, men stirrer tilbake. Den svaier opp og ned og dekker hele himmelen før den farer avgårde over hustaket. Det tar ikke lang tid før en annen dukker opp og slik holder det på en stund. Tivoli, tracers, barn som leker, voksne som ser på, glødende rutenett, blinkende himmelfenomen, mytiske alver, troll, hieroglyfer, symmetriske mønster og det som er danser og morfer rundt på himmelen. Det er nesten som jeg ikke kan tro at jeg faktisk ser dette. Alt puster, har energi jeg kan se.

Nå begynner jeg å bli sliten av å hallusinere nonstop. Jeg har det bra, men var ikke forberedt på at det skulle bli så heftig. Det siste jeg husker før jeg sovner er at en innrammet rød vinyl som henger på veggen blir til blod og kjøtt som sentrifugerer i høyere og høyere tempo. Det var ikke ubehagelig, det var mer en selvfølgelighet og forståelse for at slik er det.

Etter turen sov jeg tungt i åtte timer, spiste og drakk masse vann. Natt til idag sov jeg 12 timer. Jeg er fortsatt utrolig preget fysisk av hele opplevelsen, tung og slapp, men har det fint psykisk. De gangene det ble mye under turen klarte jeg å distrahere meg med å høre på hva de andre snakket om.

Nå vet ikke jeg hva annet denne E-en inneholder, men blir ikke overrasket om det er syre eller 2-cb i den. Og kombinert med søvnmangel er det nok ikke så rart at jeg var mer sensibel for visuelle forstyrrelser.

Noen andre som har trippet slik som dette på E?