Slik jeg opplevde min første og hittil eneste bad trip: Av ren tilfeldighet tok jeg på headsettet å spilte av en tilfeldig sang med en såpass dyp og metaforisk tekst som jeg følte passet -nøyaktig- om meg, noe som gjorde at jeg ikke lengre klarte å stole på virkeligheten lengre: "hvordan kan det være tilfedig at jeg sitter å hører på denne teksten som jeg ikke klarer å benekte handle om selv, her og nå når jeg tripper? Hvordan er det mulig? Er det universet som prøver å si meg noe?". Jeg mister evnen til å tenke fullstendig, og blir stuck i tankeloops.

Badtrippen begynner:

Dette ble etterfølgt av to timer hvor jeg ikke forstod selv hva som skjedde i hodet, men jeg løpte rundt i leiligheten i panikk, redd for at jeg skulle dø eller bli liggende i koma i mangfoldige dager. Så begynte å rydde leiligheten i all hast, da jeg ble helt obsessed av å "ikke bli funnet som en bevisstløs narkis". Totalt desorganisert rydding i full panikk, begynte å forberede brødskive og melk og la det på nattebordet osv, trolig i frykt om at jeg skulle våkne opp for svak til å gå og dø av sult, elns. Jeg klarte ikke å formulere det i hodet eller forstå det selv på dette tidspunktet, men det føltes ut som at hodet mitt skulle eksplodere, i form av at det ventet meg en "megaåpenbaring" som ville slå meg i svime. I denne mellomtiden hadde jeg fullstendige synshallusinasjoner når jeg lukket øyene.

Hallusinasjoner:Med lukket øyer så jeg et fullt regnbuespekter med demonske ansikt (et til venstre og et til høyre) som morhpet til horn i impulser, som "stakk hjernen" (ja det føltes fysisk vondt ut i hodet), jeg tenker med egen stemme høyt, og demonene stakk/morphet og utvidet hornene sine synkront med hva enn jeg tenkte høyt. Denne videoen her er faktisk et godt eksempel på bevegelsene og morphingen demonene gjorde: https://www.youtube.com/watch?v=wTUMbjFzli8

Jeg løpte som nevnt i leiligheten og forberedte meg selv på å bli en grønnsak i ubestemt tid. Jeg husker ikke selv om jeg omsider fikk en egodød, eller om jeg bare av meg selv mistet min indre uro, men plutselig merket jeg at jeg ikke lengre var stresset, og at det vikret til at jeg var roligere. Så merkelig tenkte jeg! I løpet av et par minutter er jeg såpass tilbake til meg selv at jeg prøver å huske hva var det jeg gjorde i løpet av trippen min, og husker da at jeg begynte å lytte på musikk. Når jeg da begynte å tenkte på teksten jeg hadde hørt, opplevde jeg noen strømstøt i hjernen som føltes ut som at de "løste knuter" eller rewira hjernen, i form av at jeg fikk momentane flashbacks og åpenbaringer om min barndom. Det skulle vise seg at jeg plutselig var i en modus hvor badtrippen hadde rokkert og sjonglert på en haug av vonde følelser, negative tanker o.l. fra barndommen min, og at hodet mitt nå var kaldt og klart nok til å konfrontere dette. I løpet av de neste timene reflekterer jeg over min egen barndom og klaterer på en måte i revers igjennom min egen barndom, hvor jeg ser på alt fra Å til A igjennom forskjellige vinkler. Og hver gang jeg nøstet opp i en gammel løgn, kjente jeg dette "støtet" i hjernen, noe som gjorde at jeg visste at jeg var på "riktig spor". Hver gang jeg låste opp de nye stiene å grave i, virket det litt som at hver støt ble svakere eller svakere, ut ifra hvor dypt jeg hadde gravd i spesifikke tema, så jeg viste somehow hvor mye igjen jeg hadde å grave i, før det ble naturlig at jeg gravde litt lengre tilbake i historiehiarkiet.

Til slutt så følte jeg at jeg hadde fått gravd i alt jeg hadde klart, og prøvde å sove. (Dette var ca. 14 timer etter at trippen begynte). Jeg prøvde i ca. to timer å falle isøvn uten hell, og mistenkte at det er pga forhøyet hjerneaktivtet, veggene smeltet enda så trippen var teknisk sett ikke over, men mentalt sett så følte jeg meg helt normal igjen. Endte med at jeg tok meg seroquel utskrevet av lege for å sove, og sovne fikk jeg gjøre. Livet ble ganske mye bedre i et par måneder fremover, følte meg som et nytt menneske

Trippen ble gjort alene på 260 ug LSD forresten. Lærte at jeg burde forberede meg mye bedre til neste gang ihvertfall, da jeg fikk oppleve at alt man stresser med, både langvarig og kortvarig, vil komme til å smelle med en gang. Så jeg rydder definitivt leiligheten min til neste gang, slik at jeg ikke blir opphengt i hvordan leiligheten min ser ut. Å så tror jeg at jeg gjør lurt i å skrive påminnelser til meg selv om at verden ikke går under, og at jeg tripper, og at trippen vil være ferdig klokken xx:xx, og plasserer disse rundt i leiligheten.