Jeg har også en liknende historie som har lært meg mye.
Jeg ble fysisk og psykisk misshandlet av en psykopatisk mor. Det psykopater gjerne gjør er å ødlegge offerets nerver, det drev min mor med.
I tillegg til å mishandle meg så jeg har fått skader på skjelettet fra topp til tå, til og med føttene greide dama å ødelegge, så ble jeg hele tiden satt i forlegenhet, gjort flau og aktivt vanskjøttet på alle tenkelige måter. Det har hele tiden vært synd på henne som har vært mora mi, noe som er veldig vanskelig å forsvare seg mot, spesielt når hun lyver og overrasker med beskyldninger i andres påhør.

Jeg har også som dere andre her skriver hatt en dysfunksjonell oppvekst, gått glipp av utdanning og gjort mange andre dårlige valg som voksen, mine forutsetninger har liksom vært på minussiden fra start.

Klimaks i min historie kommer i slutten av tredveårene, jeg har hele livet hatt en sykdom jeg ikke har vært klar over, en sykdom som blir alvorlig og etterhvert dødelig. Jeg ble sykere og sykere, jo sykere jeg ble, jo mer plaget barndommen min meg. Dere har sikkert hørt folk som har holdt på å dø i ulykker at livet passerer revy, jeg kjempet for livet i flere år og har fått livet skikkelig oppsummert, jeg husker hele barndommen min, jeg husker at jeg lærte å prate og gå, men jeg husker også all volden, jeg hadde hele netter hvor jeg var tilbake i barndommen hvor jeg gjenopplevde hele dager, jeg våknet til og med med smertene jeg hadde blitt påført i 3-4 års alder.
Jævlig bittert når det pågikk, at jeg skulle mishandles igjen nå som voksen, også nå uten sjanse til å komme unna.

Jeg har nå fått sykdommen under kontroll å kjemper ikke lenger for livet, men jeg kjenner hvordan det jeg har vært igjennom har forandret meg, nå vet jeg hvem jeg er og hvorfor jeg har vært som jeg har vært.
Jeg har sett hele min egen barndom utenfra, jeg har kunnet vurdere som voksen episoder og vurderinger jeg var igjennom som barn. Jeg kan nå som voksen se hvor jeg selv burde ha handlet anderledes, men jeg kan som voksen også plassere skylden der den hører hjemme. Jeg har også blitt kvitt uvaner jeg har sliti med hele livet, uvaner jeg ikke har klart å slutte med bare forsvant når jeg forsto hvor de kom fra.

Mitt budskap til deg er at når du en gang ligger på dødsleiet ikke blir plaget av din historie, nettopp fordi du er klar over hva du har vært igjenom kan du identifisere hvordan det har påvirket deg negativt og bekjempe det.

EDIT: jeg er også mann