Ja, men på den fronten savner jeg litt ydmykhet og samarbeidsvilje fra de. Ta han som ble skutt på Jaren: Er det rimelig å skyte en gal mann som stormer mot deg med motorsag? Ja, det er nødverge. Det var da også spesialenhetens konklusjon. Men hva med opptakten? Mannen hadde forskansa seg i sin lille rødmalte stue, og alt han ville var å få være i fred. Han var opplagt gal, men han var ingen fare for andre der han satt alene i huset sitt. Han hadde ingen reelle muligheter til å stikke av, og han hadde heller ikke ytra ønske om det. De kunne ha valgt å trekke seg litt lenger ned i gata og ta en kopp kaffi mens de venta på at han skulle roe seg ned. Sjekke innom en time senere. I steden stod de og brølte "OVERGI DEG! LEGG FRA DEG KNIVEN! NÅ! BEVÆPNA POLITI!" - i åtte jævla timer! De tok ikke kontakt med pårørende, antakelig fordi de var opptatt med å vise ham at de ikke ville trekke seg unna. De visste at mannen var et psykiatrisk kasus, for det var nettopp på grunn av et hjemmebesøk som gikk skeis at de var der. Til slutt tilta det helt for fyren og han angrep de. De gjorde sikkert alt etter boka si, men enhver som har hatt selv den mest perifere befatning med psykiatri vet at det er fullt mulig å eskalere en situasjon helt ut av kontroll hvis man virkelig går inn for det. Kanskje de burde innsett at de ikke kom noen vei med vanlige virkemidler på et litt tidligere tidspunkt?


Når shit som det der skjer, så er det aldri en beklagelse, aldri en innrømmelse, aldri en endring i trening eller konflikthåndtering. De gjorde sikkert alt rett da de skjøt - men det er temmelig opplagt at det kunne og burde vært unngått. Man forventer at mannen i gata vet at det er jævla dumt å pushe en konflikt med psykotisk gærning som har forskansa seg i kåken sin og ber deg stikke. Det er ikke nødvendig å vinne alle konfrontasjoner akkurat der og da. Den ydmykheten mangler hos politiet, og man trenger ikke å se lenger enn de diskusjonene forumets snut deltar i for å finne ganske ekstreme holdninger i så måte.