Startegien er vel å be om en hest hvis du ønsker deg en hund. De kommer med et vanvittig tilbud, Kypros nekter. Så, når de neste gang kommer med noe litt mindre horribelt, så vil det kanskje bli surmulende godtatt, noe det neppe hadde blitt hvis de hadde presentert det først. Eller, slik ser det i alle fall ut til at de tenker.

Dette er et klassisk eksempel på hva som skjer når politikerpampene tenker med ballene i krisetider - de har alt å tape, men bare bittelitt å tjene, også kaster de fornuften på dør og gjør det likevel. Denne typen tankegang er ikke noe nytt; det kalles brinkmanship og var den rådende politiske strategien under den kalde krigen frem til (og med) Cuba-krisen. Den gangen lekte gutta med atomvåpen, så litt gambling med europeiske sentralbanker blir jo småtteri i forhold. Og utrolig nok gikk det bra - det vil som kjent helst gå godt. Helt til den dagen det ikke gjør det lenger.