Dag 26, 27, 28. Starter dag 26 med ny mikrodose. Henter avisa og blir stående på trappa og snakke med naboen i ti minutter mens biten ligger under tunga. Fryder meg litt over tanken på hva som foregår mens samtalen pågår. Det er veldig behagelig at det ikke er mulig å se på meg at jeg mikrodoserer. Det blir også en fin inngang på denne 3-dagers syklusen. Tenker ikke lenger så mye over alt jeg gjør, og hvordan jeg reagerer på ting, sammenlignet med mørketiden. Det er snodig hvor raskt man blir vant til å ha det helt fint med seg selv og leve et "normalt" liv. Jeg skulle dog ønske jeg var mer takknemlig for den gaven jeg har fått. Det er nok med MD av LSD som med andre medisiner, det virker veldig godt på noen, litt på andre og ikke i det hele tatt for noen også.

Den eneste reelle bekymringen jeg har er toleransenivået. Eller, nå har jeg ikke lenger evnen til å bekymre meg så mye eller se problemer. Jeg ser løsninger og jeg ser fremover. Derfor vil jeg gå over til en periode med mikrodosering av psilocybin etter to måneder med LSD. Eventuelt vil jeg gå for Ketamin - men der ser det ut til at det er en skikkelig dose som gjelder, mikrodosering av Ketamin er muligens ikke like matnyttig.

Siden soppsesongen her til lands ikke er i gang før sep/okt/nov har jeg begynt å lese meg opp på dyrking hjemme. Det ser ut til å være en overkommelig oppgave, selv om noe er gresk foreløpig. Det mest krevende her blir nok å få tak i soppsporene. I tillegg må det studeres en stund til, vil nødig sette i gang og ødelegge prosjektet med tabber.

Bortsett fra det går dagene med til sosialisering. Stort sett via meldinger men også noen lunsjer. Det føles ganske sært å sitte i samtale med mennesker og innse at de er waaaay mer deprimerte enn jeg kommer til å være i nærheten av i nær fremtid.