Tusen takk urunderarrest og _abc_! Det gledes!

Dag 23. Tid for ny mikrodose - herregud, det har allerede gått over tre uker siden oppstart. Føles som jeg har levd et helt år. Alle ukene med fravær av depresjon og angst har gjort at alle disse årene nede i sumpa føles veldig fjerne. Jeg reflekterer heller ikke så mye over mørketiden, den får jeg uansett ikke gjort noe med. Det er digg å bare ha fokus på det som skjer her og nå - og hva jeg kan gjøre for at fremtiden også bader i solskinn. Synes fortsatt det er snodig at et psykedelisk stoff kan ha en så voldsom innvirkning på en skakk-kjørt hjerne. Ellers veldig lite, og mye, som skjer i hverdagen. Mye god matlaging og står på kjøkkenet i over en time hver dag for å prøve ut nye ting. I tillegg mye planting av chili, krydder, grønnsaker og slikt. Veldig atypisk for meg i mitt forrige liv - men jeg innser at det er disse små tingene man fyller hverdagen med som gir varig tilfredshet.
Ellers blir det noen sider tekst hver dag til det store skriveprosjektet. Tung materie, men jeg er fast bestemt på å få det ferdig, og tror jeg har pågangsviljen som trengs nå.