Cluet er vel at man ikke skal være i en deprimert tilstand da man inntar stoffene, poenget mitt er at mange gjerne tror at folk er mentalt syke fordi de har vært deprimerte en gang for hundre år siden, noe som absolutt ikke er sant - slikt kan man ordne, med seg selv eller med en terapeut. Men på grunn av usikkerhetene her leter jeg nettop etter erfaringer på området fra folk som tidligere har vært borti det, men som er over det, men gjerne også de som er midt i og har blitt "friskere" ved bruk av psykedelika.

Ang. predisposisjon er dette som jeg har forstått det små genfeil som fører til at enkelte mennesker (blandt annet meg) har litt lettere for å skeie ut når det angår ting som har med lave nivåer av seratonin/dopamin å gjøre (typisk depresjon/angst), derimot skal dette være et fysisk fenomen som kan motvirkes med blandt annet trening, kosthold og kognitiv terapi, slik at man egentlig er i en 100% "frisk" tilstand.

Jeg finner dette emnet svært interessant, og jeg føler at mennesker som har slitt litt før alltid får et stempel på seg for å være litt loonie eller en svak psyke, når de i realiteten gjerne tåler en mye større trøkk en hva det gjennomsnittlige "friske" mennesket gjør. Det jeg vil frem til her er nøyaktig hva som fører til at folk kan bli psykotiske av psykedelika, jeg vil tro det er predisposisjon (som igjen kan "motvirkes") og eventuelt selvfølgelig emosjonell intelligens, tankegang - hvor god man er på å styre sine egne tanker.

En bad trip er jo strengt tatt ikke det værste man kan møte på, tingen er jo å unngå at ting blir værre på sikt ved bruk av psykedelika.

Jeg beklager også hvis dette blir for far out for denne tråden, kanskje den burde inneholde litt mer konkret informasjon?