Min rushistorikk har forsåvidt en litt lang og brokete historie på hvordan jeg endte opp der jeg er i dag, men hvis jeg har ført dette ned på papiret, eller på dataskjermen om du er en kverulerende kuk som umiddelbart bør settes ut på skogen for å døp) så klarte jeg vel uttrykke hele greia lell.

Siden jeg allerede nevnte dette i en annen tråd så er den berømmelige sønn av en tungt narkoman og vinningskriminellkatta ute av sekken so to say, og takket være den fantastiske mora mi (faen folkens, behandle/ikke skuff mora deres like mye som jeg har gjort opp gjennom pga svært dårlige, umodne og selve definisjonen på lite impulsive handlinger for egen vinning=) så fikk jeg praktisk talt inn med morsmelka at jeg burde styre unna rus i sin helhet, gener og alt det der, slekter også på en hel bråta alkiser) i tillegg til det makkverket jeg har av en far, synd men sant.

Det begynte vel egentlig med at jeg alltid har latt meg fascinere av det mørke, fra satanisme til tung kriminalitet til gærne sekter, seriemordere, you know the deal. Da jeg var 13 var jeg og min daværende kompis ihuga Hotel CÆæsarfans og i 2006 mistet Juni Anker-Hansen hukommelsen og prøvde og få den tilbake med hjelp av å spise fleinsopp. Turen hun fikk samsvarer så klart ikke i det hele tatt med hvordan de greiene der funker, men konseptet hallusinasjoner fascinerte stort, såpass at jeg skrev en særoppgave om flein i 7-klasse inspirert av hva jeg hadde blitt nysgjerrig av. Proppfull av søt propaganda var den, synd den gikk tapt pga en forsvunnet minnepinne men jeg glemte det av litt noen år før jeg ved en tilfeldighet leste artikkelen om LSD på Wikipedia av alle plasser, en artikkel som hevdet at LSD var noe av det som var minst farlig for deg in the long run. Jeg gjorde så klart jævlig store øyne av denne oppdagelsen og ble nesten mistroisk, men hey, så feil kan ikke Wikipedia ta tenkte jeg men la ikke så mye i det i ettertid. I mellomtida, 2 år før ca hadde det faktisk kommet meg for øret av støttekontakten min (han var og er noe for seg selv) at kannabisens angivelige fare bare var en myte og vi skulle så Hvist røyke når jeg ble myndig. Ting som dette gjorde meg så klart mad nysgjerrig og jeg var klar for å utforske når den tid kom. Tilfeldighetene hadde det til at da jeg var på en sommerleir for synshemmede i 2011 møtte jeg en kar som forklarte meg litt mer dyptgående hva det vil si å trippe og jeg gikk sporenstreks hjem og leste utallige rapporter om psykedelika på Erowid som ikke akkurat gjorde meg mindre lysten. Dagen kom, jeg trippa mye den perioden, ble en typisk nyfrelst psykonaut med alle de ulempene det førte med seg så jeg er sjeleglad for at jeg vokste fra den fasen der, vet ikke om noe tristere enn de som fortsatt blaster psytrance dag ut og dag inn og ble der inni trippebobla, skulle tro hele deres tankesett utelukkende består av fractals til tider. Neida, nå er jeg litt hard, jeg er bare så hamrende lei en altfor stor del av psykedelikakulturen, det er jo fine folk for det, de som ikke er full on konspi eller bruker hippieimaget som et skalkeskjul for egoisme)

Etter hvert som jeg ble voksen går det for det meste i øl, bønne, speed og ketamin. Noe utprega rusproblem i ordets rette forstand har jeg ikke, men hvis jeg kjeder meg og trenger et avbrekk fra monotonien (som kan være ganske ofte) så er det bare og få på som faen, enten jeg er alene eller ikke og trives altfor godt med den situasjonen som kanskje ikke _egentlig er så sund på papiret. Den speeden jeg skriver dette innlegget på er i det minste masjipanbløt og sterk som faen, good Vibes all around! Prima røykings har jeg nå også over flere uker så nå blir'e ruskvalitetstid med Equiboy, all den tid jeg har hatt besøk av bestekompis i nesten 3 uker. Ikke noe galt i det altså, er en grunn til at han er min brother from another mother og vi trives helt abnormt i hverandres selskap, noe absolutt alle som kjenner oss begge kan gp god for men nå var det digg og bare sitte her alene med tankene litt. Tida flyr, som de sier.

TL, DR, kall meg gjerne en blandingsbruker i stil med To trøtte typer, Odd og Geir, Kælle og Bønna og tilogmed Audrey har vært mine venner i nøden altfor mange ganger. Christopher Nielsen er et kunstnerisk geni som skildrer et rusmiljø helt perfekt! Den serien får bare flere og flere lag jo flere vinternetter du har vært ute selv. den beste norske animasjonsserien ever og like aktuell 21 år etter mtp tematikk og de etiske spørsmålene. Meg og bestekompis sine samtaler når vi er fucked up på et eller annet over lengre tid er forøvrig som tatt ut av den serien, og jeg mener bestemt at det er fordi Christopher traff ei nerve jeg ikke kommer på noen andre som har klart.

Når det kommer til rusmiljø kutta jeg kontakt med det jeg vanka i pr 2021, altfor destruktiv shit ispedd masse løgner, bøff og og en metaforisk søppelsekk me dritt som bare plutselig rant over. Digg og heller forholde seg til langt mer presumptive straighte folk med sansen for festing av det alternative slaget.

En ting til, jeg er egentlig sjeleglad for at jeg ble født blind på et vis. Fordi rettsvesenet gjorde jobben sin og nekta meg samvær med mr. slimeball fra relativt ung alder fjerna det en sinnsykt tung ballast fra huet mitt. Det gamle begrepet løvetannbarn er vel meg bekjent utgått på dato, men mine odds skulle tilsi at jeg var på instutisjon by now. Det kan være lett å glemme, men å bli født blind gjør sykt mye med hvordan hjernen din utvikler seg og det kan lett oppstå skjevheter pga understimulering fra folk rundt det blinde barnet som ikke vet å håndtere det riktig. Hadde jeg hatt synet hadde jeg nok dessverre vært kriminell eller noe annet sørgelig, sad but true, som Metallica har fortalt oss siden 1991.

det var heller ikke som den psykiske volden ikke bar frukter i form av ræva trekk da jeg fortsatt hadde med han å gjøre, jeg ble blant annet lystløgner, noe som var sykt creepy siden det falt meg like naturlig som å pisse og drite, plutselig bare ljugde jeg liksom, hadde ikke kontroll over det selv som var sykt skremmende selv da det pågikk. qFikk heldigvis en langt bedre oppvekst etter at han var ute av bildet og at jeg heller kunne face han i voksen alder!

Hvorfor forteller jeg alt dette nå? vet ikke, dere Freaks er forstående folk og det var deilig og blåse ut litt, så framifrå som dette stedet tross alt er.

Starta forøvrig også å snuse som 13-åring og har snuse Skruf fast siden 2008 og skal aldri bytte/slutte, det vil alltid gå foran rekreasjonell rus, den beste snusen er alltid etter et skikkelig herremåltid! Sånn, nå skal jeg snurpe igjen smella mi og ikke mase som et lokomotiv, ta den referansen eller sørg for at du gjør det i fremtiden.

En absolutt siste ting, det bra Pappa gjorde var å sette på alskens musikk for meg, hvilket resulterte i att jeg var musikalsk bevisst fra jeg var et år gammel. Han satt på så mye rart ass, og fascinasjonen for å høre på alt stammer nok derfra. Fra Pink Floyd til Marilyn Manson til Cypress hill osv, sånn skal jeg også gjøre med mine egne kids, akkurat den biten skaper så gode barndomsminner at jeg blir rørt her jeg sitter.