Den som skal straffes har ikke bare valgt handlingen men også lovbruddet.

Når den som er underlagt lov kjenner til og forstår lovens ordlyd, hva loven påbyr, forbyr eller tillater, og dermed kjenner til hvilke typer situasjon loven gjelder og skal håndheves for, skal dette være tilstrekkelig for kunnskap om lovens rettslige konsekvenser i henhold til upartisk og rettskraftig dom.

Personen i dette tilfellet kjenner ikke til dette og kan dermed ikke dømmes på basis av handlingen, men heller må dømmes av konsekvensen.

Og jeg vil si at konsekvensen av hans handlinger ikke er tilstedeværende. Ytringen var selvfølgelig ikke akseptabel, men det var ingen som led av den.

Skal du da straffe personen for en ting som ikke hadde konsekvenser, og som han ikke var klar over at var feil?