Sitat av
Anonym bruker
Men jeg lurer på, vil en sånn person alltid være utrygg å bo med eller henge med?
Som sagt er han normal når han tar medisiner, men kan dem plutselig snappe allikevel? Hvordan kan man få han til å skjønne han må gå på medisiner som foreskrevet morgen og kveld, kanskje resten av livet? Han blir jævla støtt når jeg sier han må ta medisinen sin og virker ikke helt til å skjønne alvoret selv.
Han har primærkontakt i kommunen men ikke hjemmebesøk, det hadde han gått amok over. Tror det er viktig for han som ethvert menneske å kunne føle seg selvstendig og ikke som et barn, som han sier iblandt når jeg minnern på medisiner.. I tillegg er han jævla god på å spille frisk og si at alt går fint når han snakker med andre. Men det skjer ca hver 4-5 uke at han skipper meds noen dager og da kommer alle symptomer tilbake. Oppå det tar han seg en lisse, og det er derfor han skipper eller glemmer meds så da blir han paranoid av coken også. JEG syns han burde ha behandling for coke avhengigheten, ikke normalt å fortsette med det når det er det som har fått en schizo i utgangspunktet, men han vil ikke si det til behandlerne sine fordi han ikke vil miste muligheten til å ta seg en rev i helgene, som er uproblematisk mtp den psykiske ustabiliteten. Detta er en som har brukt alt mulig i alle år og jeg tenker det er bedre at han røyker når han trenger enn å ta alt mulig annet, vanskelig å gå fra alt til ikkeno nahmean..
Ser man det store bildet så mangler jo fyren selvinnsikt, egenomsorg og kanskje også evnen til å ivareta seg selv, sin helse og alt rundt dette. Han vet han egentlig ikke tåler pulver men fortsetter likevel å bevilge seg hvite striper, trass i at han går til ruskonsulent og forsøker å legge rusen bak seg. Og likevel ruser han han seg selv om han vet at grunnet psykose og vrangforestillinger så tåler han ikke rusen....
At han klager på at du minner ham om medisiner når han ofte dropper dem viser jo at han faktisk trenger hjemmesykepleie 2 ganger i døgnet som administrerer medisinene hans. Alternativet er jo mangefull medisinering og psykose, noia etc.
Som jeg skrev tidligere så er det nok vanskelig å nå fram til ham akkurat nå, når han har det vondt og er vrangforestilt og sliter med angst og noia. Nå nytter det nok ikke å forsøke å vise omsorg eller ta praten med ham. Kanskje en bekymringsmelding til primærkontaktet kan utløse en innleggelse slik at han kommer tilbake i water? Også kunne kanskje du tatt et møte med primæren mens roomie'n er innlagt, for å få foreslått hjemmesykepleie?
Om fyren nekter å ta imot hjelp og ikke greier å hjelpe seg selv så blir ting helt sikkert bare verre over tid. Du får tenke på deg selv også. Fint med rimelig bolig i landlige omgivelser, samt kjekt å få delt på utgiftene. Men er det verdt livet ditt? For det kan jo bli prisen om det svartner for rommien.
Sist endret av _abc_; 13. desember 2019 kl. 08:20.