Jeg er også glad i bilkjøring, en tur på svingete landeveier i sommersol der en kan la gasspedalen styre sleden gjennom svingene er nærmest som terapi og hypnose på en gang. Full fokus og konsentrasjon og ingenting stjeler din oppmerksomhet. Du bare eksisterer akkurat her, akkurat nå. Midt i øyeblikket. Uten tankekjør og uten kaos i hodet. Helt fantastisk. Bilferie feks kan være både og. Det kan være en flott opplevelse eller et sant helvete. Blir man opphengt i et tidsskjema for ferger, eller at man skal rekke så og så langt per dag så blir det stress og slitsomt. En mer bohemaktig tilnærmelse gjør at turen blir en opplevelse i seg selv og bonusen blir nattens overnatting.

Jeg liker ikke køkjøring, pendling, sirkle rundt runde etter runde for å forsøke å finne parkeringsplass. Hater å måtte dra ekstra tidlig for å forsøke å slå køen inn og ut.

Autonome biler kommer til endre bilismen. Det vil gjøre hverdagskjøringen til en fest. Der du ikke trenger bruke energi på å irritere deg over kø, folk som ikke kan flette etc.

Selv etter at vi får fullverdige autonome kjøretøy så tror jeg nok at jeg kommer til å ha en veteranbil jeg kan kosekjøre med når lysten dukker opp. Men til hverdags vil jeg mer en gjerne sitte i baksetet med bena høyt og la bilen kjøre meg fra dør til dør. Og skal jeg være helt ærlig tror jeg at jeg ikke kommer til å ha noen passasjerer med uansett om jeg skulle ha plass. Tenk hvor behagelig å få seg en halvtimes skikkelig rolig egentid 2 ganger om dagen, da er det ikke rom for å ta med en kollega som prater hull i hodet på deg. Den halvtimen må nytes i eget selskap. Den skal bli bare min.