Dette kan være eneste kriterium, hvis og bare hvis,
a) ingen andre forhold enn sjåførens kvalitet er relevante for vurderingen, og
b) den økte sjåførkvaliteten medfører signifikante forbedringer, og
c) kostnadene for innføringen ikke overstiger gevinsten ved å gjøre det, og
d) innføringen ikke medfører andre uheldige bivirkninger samtidig.

Første punkt var jeg inne på i forrige innlegg; det er ikke sikkert det er rimelig å avskrive subjektiv glede og preferanser bare fordi de ikke kan tallfestes. Når alle relevante forhold er tatt med i regnestykket er det ikke gitt at konklusjonen blir den samme. Det kan hende det er rimelig å drite i for eksempel kjøreglede - men da skal det begrunnes skikkelig. Det er ikke gjort. Jeg utelukker ikke muligheten for at det er så enkelt som du sier, men det virker umiddelbart urimelig å redusere det hele til et endimensjonalt problem.

Andre punkt koker derimot ned til tall: Er bilen en dyktigere sjåfør, Y/N? Det er den, selvsagt. Men dersom antall trafikkulykker i snitt var én annethvert år, og du kunne redusere dette til én hvert femte år, så er tiltaket unødvendig - ingen blir skada i trafikken uansett, og ytterligere begrensninger er utelukkende negative. Vi er selvsagt langt unna det nivået for øyeblikket og den forespeilede forbedringen er langt større enn dette. Jeg vil likevel hevde at det uansett ikke er nok med en forbedring - det må være en vesentlig forbedring. Dette er etter alle soletegn innfridd.

Det tredje punktet peker også i denne retningen; ingenting er gratis. Dersom kostnadene er større en gevinsten, så bør det droppes. Det ser ikke ut til at bilene kommer til å bli frykktelig mye dyrere bare fordi de kan kjøre selv, men så var det dette med folks selvbestemmelsesrett og frihet og slikt da. Frihet koster, og prisen betales ikke bare med penger. Det kan godt hende, alt sammen sammenlagt, at det er verdt å frata alle førerkortet. Men da skal altså alt faktisk vurderes, og ikke bare noen utvalgte parametre. Den som velger parametrene er den som bestemmer, og etikk er ikke et avsluttet problem.

Det siste punktet er også interessant - hvordan vil trafikkbildet, og med det bomønsteret, arbeidsmønsteret og samfunnet som helhet forandres? Er det sannsynlig at ting blir bedre eller verre med selvkjørende biler? Noen spår at køene blir borte og forurensningen avta, men akkurat det har jeg liten tro på: Hvis hele køen reagerer samtidig, så er det plass til flere biler i den. Kollektivt suger fordi det innebærer andre mennesker, så presset for å få flere biler på veiene vil øke helt til trafikken nok en gang står i stampe. I tillegg får du all tomkjøringa. Alle de menneskene uten førerkort som før måtte sykle eller gå (f.eks barn) kan nå kjøre bil alene. Og bilen kan kjøre alene den også, så i steden for finne parkeringsplass i byen når du skal på kino, så kan den kjøre hjem i mellomtiden. Resultatet er dobbelt så mye kjøring. På den annen side er det rimelig å forvente en vesentlig økt mobilitet for flere segmenter av befolkningen, noe jeg intuitivt anser som et gode. Det kunne vært inmteressant å teste dette i litt større skala, men jeg vet ikke helt hvordan man skal gå frem for å gjøre det.

Jeg ønsker selvkjørende biler velkommen. Det er ikke noe annet å gjøre for man kan ikke bremse teknologien. Det betyr imidlertid ikke at jeg ukritisk mener at mennesker skal forbys fra å kjøre bil med det første. Men det fremstår for meg som om mange har et litt vel unyansert syn på det, og teknologisk fremskritt er det eneste kriteriet for suksess. Det hadde vært fint om det var så enkelt, men det er det ikke. Selv er jeg derfor litt tilbakeholden med å juble all den tid ringvirkningene ikke er fullt ut forstått - eller engang undersøkt skikkelig.