View Single Post
Sitat av OnklD Vis innlegg
Som tittelen sier, kan en privatperson med relevant utdanning (innenfor fagfeltet), utføre forskning på sin fritid og om mulig få det publisert gjennom de rette kanaler, om det er ønsket til personen?

Eksempelvis, en lege som jobber innen offentlig/privat helsesektor som f.eks. kommunelege ønsker å forske på rennende neser. Kan denne personen utføre forskning på sine pasienter med rennende neser?
Selvfølgelig med samtykke o.l.

Er det noen denne personen må kontakte for å få samtykke til å utføre denne forskningen? Sende inn resultater noen plass for plagiatsjekk o.l.?
Vis hele sitatet...
Avhenger helt av forskningsfeltet og eksperimentet ditt. Dersom du vil gjøre noe som er farlig, ville vært ulovlig for en privatperson, krever at du behandfler en del personopplysninger osv. osv. ad nauseaum så må du søke om godkjennelser, unntak og fandens oldemor fra de rette myndigheter. Bare det å vite hva disse myndighetene er og hva de gjør er heller ikke for de uinvidde; det er vel det som kalles bransjekunnskap. Hvis du derimot har lyst til å drive med noe som er 100% teoretisk, så kan du trolig ture frem til din hjertens forlystelse og det vil være helt lovlig. Å få ting publisert i et anerkjent tidsskrift er derimot ikke helt trivielt - og da tar vi det for gitt at du faktisk har gjort et godt stykke forskningsarbeide og oppgaet noe nytt og spennende som ville ha blitt publisert hvis det skjedde ved et universitet. For det første må du være nøye med sitatsjekk, kilder og alt det der. Det fordrer at du har tilgang på alle relevante artikler, og det har du ikke hvis du ikke er tilknyttet en forksningsinstitusjon - tilgang til vitenskapelige artikler er grisedyrt. En annen ting er at dette opplegget fungerer på en måte som, vel... la oss bare si at det er ganske mange forskere som er misfornøyde med tingenes tilstand. For å få en artikkel publisert hvis du ikke er en anerkjent forsker selv, da må du trolig kjenne en som er det, og som er villig til å få sitt navn på artikkelen sammen med ditt - uavhengig av artikkelens innhold, så er det dessverre slik at forlagene ikke engang gidder å se på ting hvis de ikke kjenner igjen minst ett av navnene i forfatterlista.

Imidlertid er det ingenting som hindrer deg i å publisere på nettet. Det er jo ikke de "rette kanalene" som sådan, og den kritiske ingrediensen peer review uteblir i formel forstand, men jeg tror egentlig det er det nærmeste du kommer. Kanskje et mindre, norsk tidsskrift ville være villige til å publisere noe fra en som er totalt ukjent da de kanskje har større mulighet til å snakke med deg personlig og diskutere saken. Et annet alternativ er tidsskrifter der du selv betaler for publiseringen; da kan du få peer review og utgivelse selv om du selv kommer ut av intet. Disse er imidlertid nokså mindretallige og en del har rykte for å være useriøse. Men, de blir flere! Ulempen er jo at det fort kan bli ganske dyrt å få noe publisert.

Så, jeg vet ikke helt hva moralen er? Det er vel mulig, men veldig mye mer innviklet og upraksitks enn hvis du er tilknyttet en forskningsinstitusjon. Det gjelder publiseringen og lovligheten. Men ærlig talt, hvem bryr seg om dette, i alle fall sistnevnte?
Hvis du kun er ute etter å bedrive vitenskap, så kjør på! Om ingen bryr seg om resultatene dine, så er vel ikke det av betydning?
Sist endret av Myoxocephalus; 13. mars 2019 kl. 15:21.