Sitat av
*pi
Jeg svarer med et rungende "vet ikke helt"!
Men jeg begynte å grine av å lese overskriften, så det er kanskje et signal, haha. Det er så mange som sliter med drøye ting her inne at det er litt overveldende av og til, men det er fint at de orker å skrive om det og får (i all hovedsak) omtenksomme svar.
Forstår godt at lockdown har vært tøft for mange, kan se for meg perioder i livet der det vil være direkte farlig. Ingen vet hvor mange som har hatt det sånn nå og hvilke konsekvenser det får på kort og lang sikt. Forhåpentligvis holder det seg mer åpent nå, og årstiden gjør det lettere å sosialisere utendørs. Håper det hjelper litt for deg også, Robhol. Så håper jeg du lander den dama, Equimanthorn, og oppdaterer oss etterpå
Og ikke minst at den gentesten har ønsket resultat! Ser du absolutt ingenting nå, sånn at du ikke vet hva det er å se, liksom? Må være bra sykt å plutselig få en ny sans!
Oppfordrer alle, meg selv inkludert, å gå ut og stille noen dette spørsmålet i virkeligheten også.
Samme reaksjon av overskriften. Var forøvrig det spørsmålet jeg fikk stilt første legetimen jeg hadde før jeg kom i behandlingsløpet jeg er i nå.
Knakk helt sammen, jeg er ikke en som griner lett, så å si aldri.
Gikk inn med mange helseplager, noe som viste seg å være kroppens reaksjon på sterk angst, depresjon og ptsd over lengre tid uten at man gjorde noe med det.
Koronakrisen har vært dyster, var isolert lenge, ble fortsatt syk og samboer også som fikk testet seg for oss begge.
Dette utsatte selvfølgelig også behandling så alt ble mørkere.
Går fortsatt nesten ikke ut selv om jeg ukentlig setter mål for å utfordre meg selv. Vanskelig når man ikke kan møte folk på vanlig måte enda, så blir som oftest solo i storbyen.
Har så langt klart å holde meg unna lykkepillene dog dem vil at jeg skal prøve dem snart da det kan gi en bedre fremgang. Prøvd ut litt av hvert så langt for å få sove uten at man har funnet en kur.
Stoppet å røyke grønt under tørken, fikk meg litt for en stund tilbake og tar en iblant på kvelltid da man ligger å vrir seg.
Tankesettet er slikt det har vært siden november. Mørkt, dystert men ingen planer om å gå videre i fantasiene. Er mest som en dressmann i tåken som gir meg dårlige råd jeg prøver å overse.