Grunnen til at det er så viktig hvilken syre det er snakk et at salpetersyre er ei oksyderende syre. Det er ikke saltsyre. Saltsyre er sterk i den forstand at den protolyserer nesten fullstendig, og dermed øker aktiviteten til H₃O⁺ betraktelig. Men hvis du ser på spenningsrekka, så ser du lett at det er ganske mange metaller - deriblandt bly! - som er for edle. Du kan la bly ligge årevis i sterke saltsyreløsninger, og det vil aldri skje noen verdens ting. Samme for sølv, kobber, syrefast stål og en haug med andre. Sink vil derimot raskt løses opp. Konsentrert salpetersyre er et annet beist. Når konsentrasjonen av nitrationer er tilstrekkelig høy, så dannes det en lang rekke med spennende likevekter, og løsninga inneholder plutselig ting som N₂O₄. Dette er ekstremt oksyderende substanser og de kan reagere med mange metaller. Derfor løses for eksempel sølv i salpetersyre. Men ikke gull. Dette er nokså uvanlig, men ikke unikt. Dette er altså essensen av syretesten - hvis et gult og bløtt metall ikke løses av salpetersyre er det trolig gull. Da virker det nesten som trolling å si man har prøvd med 10% saltsyre.