Søvnproblemer sitter foe mange i hodet. Det kan bli en evig ond sirkel hvor man faktisk kan ende opp med å bli redd for å legge seg, slik som undertegnede. Det er virkelig et problem som går utover livskvaliteten. Jeg endte opp med å måtte ta min første sykemelding på mine da 12 år med arbeidserfaring. En jobb med daglig psykisk og fysisk vold mot oss personale. Jeg hadde primær ansvar for en autistisk dame med alvorlige atferdsproblemer og psykiske problemer. Dette tok jeg med meg hjem i månedsvis og det preget tankene mine omtrent hele tiden; Hvordan gjøre hverdagen bedre for henne osv.

Med allerede store søvnproblemer ble det bare verre og jeg kunne ligge på et gjennomsnitt på 1-2 timer søvn i en uke, mens jeg i tillegg jobbet full turnus. På et tidspunkt hvor jeg ble forvirret på kjøretur med en av brukerne skjønte jeg at jeg hadde presset meg for langt. Søvnproblemer er for mange litt uforståelig, for hos de fleste er dette en velkommen tid og noe de har null problem med.

For oss andre er det en stressende tid, men det viktigste for meg var og la tankene fly, akseptere at det er vanskelig å sove. Aksepter alt, se på det som noe du ikke får gjort noe med der og da, og forbered deg på en kanskje litt tung dag som følger.

Jeg vil uansett anbefale alle som sliter med søvn og oppsøke lege og fortelle om problemet. Søvn er viktig, og mangel på det kan føre til andre sykdommer. Ta det seriøst. Skaff hjelp