Hei. Tenkte mest å skrive her som en liten dagbok for meg selv mens LSD-forsøket pågår - men om det kan være til nytte/glede/interesse for andre enn meg hadde det vært en bonus.

Kort om meg selv; har bipolar og borderline. En uheldig kombinasjon som har gitt meg behandlingsresistent depresjon som gradvis har blitt mørkere de siste 15 årene. De siste fem har involvert flere alvorlige selvmordsforsøk der tilfeldighetene har gjort er jeg fortsatt er i live.

Før jul gikk jeg til en klinikk i Oslo og tok Ketamin intravenøst. All depresjon og angst var borte etter en times behandling (ja, det høres utrolig enkelt ut, og jeg tror ikke på quick-fix. Men det skjedde). Behandlingen koster 3900 pr. time og etter 8behandlinger hadde jeg ikke råd til mer og måtte avslutte i februar. Noen uker senere begynte pila å peke kraftig nedover - depresjon og angst tok over hverdagen.

Etter mange måneder med et friskt happy-go-lucky liv som jeg ikke hadde opplevd på femten år begynte desperasjonen - og selvmordstankene - å øke kraftig. Enter: LSD.

Etter desperat jakt blant alle mulige kontakter fikk jeg tak i en liten flaske flytende LSD. Etter en uke med research startet jeg opp mikrodoseringsprosjektet... TBC

Dag 1:

Ja, jeg har skjønt at det er mer presist å droppe i flytende væske, men etter å ha lest alle mulige advarsler om klor ditt og kjemikaler datt som kunne ødelegge LSD-en valgte jeg å kjøpe trekkpapir (blotter paper) på Panduro. Gikk for den dyreste varianten, kjemikaliefri ble det lovet. Bør kanskje nevne at jeg er 100% noob på dette feltet, har verken sett LSD i flytende form eller på blotter før.

Dro på apoteket - fikk pipette gratis. Hyggelig. Det beste i livet er gratis! Hadde tenkt til å vente til morgenen etter, men orket ikke - desperat etter å bli kvitt uro, angst og depresjonen som herjet innvendig og i hodet. Så, frem med blotter-arket!

Droppet på papiret som jeg hadde lagt dobbelt i tilfelle det kom til å trekke helt gjennom. Det var nesten ikke nødvendig, kunne ikke se noe på dobbeltarket. LSD-en lå greit utover arket noe under 1 cm i diameter. Jeg har bestemt meg for å mikrodosere 1/10 hver tredje dag, da dette virker optimalt utfra hva jeg har lest. Kan bli justert senere.

Nå bli det ikke helt nøyaktig å droppe på blotter og kutte opp. Tenker at det ikke er verdens største krise. Delte blotteren i to og får fem deler på hver side. Så var alt klart. (sorry, blir dette for langt og kjedelig? Tror det er effekten av mikrodoseringen som gjør meg effektiv og skriveglad, hadde aldri giddet eller hatt ork til å skrive dette ellers).

La blotteren under tunga. Ingen smak, et godt tegn har jeg skjønt. Etter femten minutter var enten blotteren borte eller hadde lurt seg ned spiserøret.

Time 1: Kjenner et lite rush, litt som koffein-rush (ingen store greier altså). Bare litt mer alert og våken.

Time 2: Jøss, kan det virkelig stemme at jeg er fornøyd og energisk allerede? Avskriver dette og setter det på kontoen for placebo-effekt.

Time 3-6: Chatter med diverse folk jeg ikke har kontaktet på lenge (depresjon/angst har isolert meg i årevis). Skriver lange og morsomme meldinger, føler meg sharp i kommentarene og samtalene glir lett. Tvinner tærne mine en del, ikke noe jeg har for vane å gjøre.

Time 6: Klokka er 01.30 og jeg er naturlig trøtt. Digg, og en uvant følelse det også.

Dag 2: Våkner før vekkerklokka 8.00. Uvant. Hodet er tindrende klart alt føles veldig rent - helt fritt for negativitet. Kikker ut, sola skinner og himmelen ser så fin og blå ut. Skriver på denne mikrodoeringsrapporten og reagerer på at jeg skriver ustoppelig uten at det krever innsats - alt flyter naturlig.

Så - tenkte jeg skulle forsøke å fortsette dette prosjektet så nær som daglig som jeg klarer fremover. Dette virker lovende, og med tanke på hvilken enorm effekt Ketamin hadde på hodet mitt tyder det på at LSD også vil virke på meg. Men, forsatt sitter jeg og tenker at det sikkert er placebo. Dette er foreløpig for godt til å være sant. Og da er det kanskje nettop det?