Hvordan vet du det? I USA var kostnaden i 2016 $3 852 (ca. 30 700kr p.d.d) for en enkeltperson. Dette er nokså langt fra 7000 i året, og vil være en voldsom kostnad for mannen i gaten.

I Singapore har de også tvungen sparing til helseutgifter gjennom Medisave, som går ut på at arbeidsgiver trekker direkte fra lønnslippen din og tvinger deg til å spare. I tillegg har de store, offentlige subsidier på helsebehandling på opp til 80%, avhengig av betalingsevne. Det høres kanskje ikke helt ut som det du ønsker deg?

Her var det jo det private selskapets monopol på å levere denne medisinen, og ikke det offentlige norske helsevesenet (som forøvrig heller ikke er et monopol), som var en fordyrende faktor.

Ok...? Er det det norske helsevesenets feil at den private legemiddelgrossisten Alliance Healthcare Norge ikke klarer å levere tilstrekkelig medisiner til å dekke behovet?

Ok. Er dette annerledes hos private organisasjoner?

Nå er jo årsaken til at han ikke får prøve genterapi for dette i Norge forårsaket en lov som sier at dette bare skal brukes for dødelige sykdommer, antakeligvis fordi dette anses som eksperimentelt og farlig. Det vil jo nødvendigvis si at det heller ikke ville vært mulig for et privat selskap å tilby denne behandlingen i Norge i 2015, da dette var ulovlig.

Du må gjerne underbygge dette.

Eller fordi, som sykehusene nevner, at henvisningene var uklare.

I USA, før Obamacare, var 18% av befolkningen uten forsikring. I år har dette falt til 11,3%. Dette utgjør 36,5 millioner mennesker, altså svært langt fra "alle". Jeg vet ikke hva tallene for andre land er, men med mindre et land har tvungen forsikring for sine innbyggere har jeg vanskelig for å se for meg 100% dekning.

Det er kanskje rimelig å anta at det vil gå raskere i et privat system som konkurrerer med et offentlig system, hvor det offentlige behandler den store, allmenne befolkningen, og det private helsevesenet kan forholde seg til et lite antall mennesker? Det er ikke dermed implisitt at dette må være tilfellet i et system hvor det ikke finnes et offentlig helsetilbud som kan behandle den store majoriteten av sakene.


Interessant nok sier funnene i den samme artikkelen du linker til at vi allikevel er nokså fornøyde med det offentlige tilbudet, hvor hele 61 prosent svarer at "mye er bra" med helsetjenestene i Norge, mens det for de andre landene i snitt bare er 45 prosent som svarer det samme.

Dette er jo en voldsom merkelig påstand, og jeg klarer vanskelig å se at dette går opp.

La oss anta at jeg og du lever i et land, hvor jeg er staten og du er en lykkelig, fri borger. Hvis du tjener 100kr i året, og jeg skatter deg 50% av disse, vil jeg få inn 50kr per år. Hvis jeg så reduserer denne skatten til 25% vil jeg fremover bare få inn 25kr per år.

Hvis du trekker dette ut i et større perspektiv, med flere borgere og i et ikke-fiktivt land som Norge, så er det jo helt åpenbart at dette ikke går opp. Det er umulig å få en økning i inntektene, med mindre det er andre faktorer som spiller inn.

Nå vil du kanskje påstå ta det kommer av lavere arbeidsledighet som følge av stimuli til markedet, men SSB er uenig. I november 2012 var det 94.000 arbeidsledige (3,5%), mot 123.000 arbeidsledige (4,4%) i andre kvartal i 2017.

Kanskje det er rimelig å anta at dette kommer av befolkningsvekst mellom 2013 (5 millioner) og 2017 (5,25 millioner), og at det ikke har noe som helst med skattelettelser å gjøre?

Du betaler ikke arbeidsgiveravgift hvis du strikker hjemme, som den store majoriteten av de som driver med strikking gjør, og du betaler heller ikke 25% på MVA på en ev. vare du selger - det er det personen som kjøper av deg som betaler.

Hvis du mot formodning har ansatte, så er det ikke du som betaler skatt på lønnsinntekter, det er det dine ansatte som gjør. Hvis du ikke har ansatte, men allikevel driver med salg og selger såpass mye at du er skattepliktig, så betaler du bare ordinær skatt for kapitalinntekt for dette, 24 %.

Hvorfor det?

Og hvordan skal man unngå et stort byråkrati i privat sektor? Det er jo ikke som om store, private bedrifter ikke utvikler et tilsvarende byråkrati som det offentlige gjerne gjør.

Når det gjelder feilbehandling (som jeg forøvrig er uenig i at er ekvivalent med et stort byråkrati) er det jo mye som tyder på at feilbehandling i det private næringsliv heller ikke straffes nevneverdig.

Uheldig, men jeg syns ikke utstyres alder nødvendigvis sier noe om kvaliteten på utstyret eller behandlingen som blir gitt.