Tør ikke å være med i eksperimentene til behandlerne lenger, har hatt litt uventa reaksjoner til div ting jeg har fått utskrevet. Den værste var kvetiapin, da holdt jeg på å gå helt av skaftet etter en måneds tid, og det er noe jeg absolutt ikke vil oppleve igjen. Jeg har fått foreslått SSRI som "noe som kan gi en effekt", men jeg har aldri fått noe godt svar på hvorfor de tenker det kunne vært en god idé, har vært mye trekking på skuldre og "det er verdt et forsøk".

Behandlere jeg har hatt hittil har ikke visst hva de skal gjøre med meg virker det som, og jeg har heller ikke følt meg hørt eller ivaretatt. Inn ett øre, ut det andre.

Jeg og fastlegen har hatt en avtale om at hvis symptomene mine blir værre, så skal jeg si fra, så vil han søke meg inn på behandling igjen. Jeg har merket en stor forskjell den siste måneden, jeg er på vei ned igjen. Så får jeg se om jeg får en bedre behandler denne gangen, som faktisk klarer å gi meg en forklaring på det jeg lurer på og ikke bare sitter der som étt eneste stort spørsmålstegn nesten hver gang jeg spør om noe, eller jeg forteller om hvordan jeg sliter med min bagasje.

Har 2 og en halv perm hjemme med dokumenter om mine behandlinger, og 2 permer med dokumenter om min historie ifra barndommen fram til nå, og det er bare en liten del av alt jeg har opplevd av vanskelige situasjoner, så jeg er ganske rart satt sammen kan man si, og sliter med en hel del pga alt sammen.

Tja, ble en del mer enn jeg hadde egentlig tenkt å skrive, men det var godt å få tømt hodet litt også

Håper det ikke framstår som at jeg bare sitter å klager og syter, det er en ganske komplisert og sammensatt problemstilling jeg har stått i, i årene som har gått, og har ikke noe annet sted enn her inne på freak hvor det føles trygt å skrive/si noe om slikt.