Seriøst. Der satt du fingeren på en følelse jeg egentlig hadde glemt, men som jeg hadde veldig ofte en periode rundt 5-10årsalderen ca. Skummelt og veldig ubehagelig, særlig siden jeg når det skjedde var klar over at det jeg opplevde ikke var ekte. Jeg klarte likevel ikke komme meg ut av det, selv om jeg prøvde så hardt jeg kunne. Det føltes nesten som at et slags dragsug, en trekkraft jeg ikke kunne komme meg unna, holdt meg i tilstanden, gjerne i opptil flere timer av gangen og forholdsvis ofte. Det var dog ikke noe som hendte i forbindelse med feber eller mareritt, men helst i innsovningsfasen, særlig dersom jeg ble liggende å tenke på at jeg ikke ville oppleve det. Etterhvert sluttet opplevelsene heldigvis å inntreffe, jeg har nok kun hatt et par slike etter barneskolealder.