Når jeg var liten var jeg veldig redd for 2 stykker. Ene var onkelen min, som alltid skulle ha "kyssekurs" på meg, da tok han basically tungekyssa nesen min.

Så var jeg redd for ene kompisen til moren min. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, jeg bare husker at jeg alltid gjemte meg hver gang han kom. Moren min hadde en del tvilsomme venner, men jeg vet ikke om det var en drøm eller ikke, men tror han alltid skulle kysse meg å elns. Men dette er veldig uklart å jeg aner egentlig ikke om det virkelig skjedde. Men jeg var livsredd for han.

Jeg har også en veldig ugrei fetter som syntes det var morsomt å vise sin 4 år gamle kusine skumle filmer, for så å forlate hun ute i mørket.

En annen skummel situasjon var når jeg var 8 elns. Meg å kusinen min skulle overnatte hos mormoren vår. Etter jeg hadde lagt meg kom onkelen min og var drit sur for at kusinen min ikke var hos han den helgen. Husker bare at morfaren min og onkelen min sto å skrek til hverandre, og kusinen min hylte å løp inn på bade mens onkelen min jaget etter henne. Så begynte onkelen min å hamre på baderomsdøren. Han slo hull i døren, og etter dette kom jeg ned for å sjekke hva som skjedde. Når jeg kom ned begynte mormoren min å gråte, og onkelen min ble kastet ut.

Dette gir vell ett godt inntrykk av min familie?

En siste uhyggelig situasjon som har hjemsøkt meg lenge var når jeg var 10 og mormoren min og morfaren min skulle kjøre hjem. Etter morfaren min gikk ut av bilen snudde mormoren min seg mot meg å sa " Han truer meg med kniv!!" Hun sa flere ting men dette er det eneste jeg husker. Så husker jeg ansiktutrykket hennes utrolig godt. Det var virkelig frykt og desperasjon i blikket. Det bør også sies at besteforeldrene mine kranglet hver dag. Når min mormor døde når jeg var 14 ble jeg oppriktigt overrasket over at morfaren min gråt. Jeg var alltid sikker på at de hatet hverandre.

Dette er et lite utdrag av min spennede barndom!