Så du vil ha en underdanig kvinne som grunnet mangelen på utdanning verken kan (eller på grunn av rollene) får utfordre deg og dine ideer. Når du kommer med en påstand eller et utsagn, skal kona di nikke med enighet mens hun har en unge på hver pupp.

Er du redd for en kvinne som potensielt kan utfordre deg intellektuelt? Utdanning er selve pilaren når det kommer til at samfunnet går framover fremfor bakover. Hvilke samtaler er det egentlig du ser for deg at du og kona de skal ha sammen?

-Hvordan har du hatt det i dag?, Sier du.
-Vaske. Rydde. Pupp. Nå la oss ha sex så du får utløp for dine lyster, svarer hun.
-deilig og etter det knekker jeg en øl og ser tv mens du holder kjeft og vasker, svarer du igjen.

Jeg har ingenting i veien med ideen om at du skal finne deg en kjæreste som er med på et forhold som ivaretar de tradisjonelle kjønnsrollene. Men det finnes antageligvis høyt utdannede kvinner som ønsker det samme. Men du ønsker altså ikke denne mellomtingen hvor kvinnen er intellektuelt opplyst og velger å leve i et sånt forhold bevisst. Du vil at den potensielle kvinnen skal si ifra seg muligheten til personlig utviklingen og selvrealisering, kun for at du skal ha det mest mulig behagelig i ditt liv og å slippe å bli utfordret intellektuelt. Du vil ha et asymmetrisk forhold der kona di i stor grad er en gjenstand for deg. Det har jeg noe i veien med.

Du må finne en svak kvinne som enda har til gode å oppleve hvilke valg og muligheter for selvrealisering hun har her i livet. Også må du sørge for å sette barn på hun så fort som mulig, sånn at hun er låst og bundet til deg. Resten av livet må du også sørge for å snakke ned tanker eller ideer hun har om å også få seg en utdanning sånn som naboen, eller sånn som den ene venninna hun i blant er så heldig å møte på matbutikken. For som hjemmeværende mor er det ikke så mange arenaer hun kan være sosialt, ettersom de fleste i hennes omgangskrets har fått seg en jobb. Til slutt kommer jo også skolen, og da er ikke en gang barna hjemme på dagtid.

Litt flåsete skrevet av meg det siste der. Og jeg kjenner faktisk noen som har det helt fint i et sånt forhold du beskriver. Men der er dama faktisk veldig intelligent og har utdanning, men har grunnet språk og jobbmuligheter og mannens gode inntekt, valgt å være hjemmeværende i alle de siste årene. Og trives tilsynelatende med det.

Men at du selv skal ha utdanning men ikke ønsker at kona skal ha det, vet jeg ikke om er så gjennomtenkt. Mentalt sett kommer dere jo til å være på et helt ulikt intellektuelt nivå. Hvilke meningsbærende samtaler kommer dere til å ha? Det er kanskje slemt av meg å si, men selv kunne jeg aldri ønsket å ha en livspartner uten utdanning. Kommer til å føles litt som om å gifte seg med ei som nettopp har vært russ. Riktignok kan man bygge mye visdom oppigjennom årene, men vet ikke om det er nok.