Jeg synes hele denne debatten er symptomatisk for hva som er problematisk med norske holdninger rundt det å takle uheldige spøker fra den etniske majoriteten til en minoritet. Uten tvil var det en dårlig spøk han kom med, men sannsynligvis var det ikke mer enn det. Det er lite fruktbart å begynne med alskens ville spekulasjoner om at dette er et uttrykk for hvordan mannen egentlig er rasist. For alvorlig talt er ikke en uheldig spøk han kommer med, som omhandler en assosiasjon han fikk til en annen sangtittel når han så oppleserne av vinnerne, et uttrykk for hans egentlige rasistiske grunnholdning. Sannsynligvis er det et uttrykk for stress, litt manglende sosiale antenner og et ønske om å være morsom.

Han beklaget øyeblikkelig, og innrømmet at det var en dum spøk. Da er det nødvendig at en kan ha litt albuerom, og si: "Det var en elendig spøk, men vi skjønner at du ikke mente det".

Alvorlig talt synes jeg deler av rasismedebatten begynner å minne om McCarthy perioden, hvor enkle utsagn tolkes som at du er kommunist. Det tar helt av.

For la oss være ærlige. Er det rasisme at man får en assosiasjon når man ser en svart mann, og tenker: "En svart mann, jeg tenker på sangen min, tenk om den hadde hett mokkamannen istedenfor møkkamannen?" Alvorlig talt er ikke dette et uttrykk for en tro på at noen raser er underlegne andre. Det er på det høyeste litt ufølsomt.

Og hva betyr egentlig mokkamann? Er det en kjent rasistisk term? Eller er det bare den svarte gutten på forsiden av mokkabønnnene?

Er det ikke slik at denne reaksjonen handler mer om det norske samfunnets sykelige jakt på rasister, enn det handler om en faktisk rasist?

La nå ikke en uheldig komentar blåses ut av alle proporsjoner. For dersom det er noe som skader forholdet mellom etniske grupper er det slike ramaskrisk over småting. Mange nordmenn føler nok på at de må være varsomme med hva de sier rundt innvandrere, nettopp fordi det albuerommet vi alle burde kunne ha i samfunnet mangler.