Jeg vil anse det som en påstand selv om du ikke hevder å være helt sikker, men det blir et uinteressant og uvesentlig definisjonsspørsmål. Jeg forstår ikke hva som er problemet. Du regnet med å få svar, og fikk svar.

Hvis de tingene ikke hadde noe med tråden å gjøre så skulle du vel ikke tatt de opp i åpningsinnlegget. Videre hadde de hatt noe med tråden å gjøre uansett, fordi de viser at selv om man er tilhenger av en religion som fremmer visse moralske leveregler – ikke stjel, ikke drep, ikke vær voldelig, ikke lyv, ikke juks – så forhindrer ikke det disse personene fra å begå slike handlinger minst like ofte som de som ikke tror. Det er ingen grunn til å tro at utroskap skal være det magiske unntaket fra denne regelen.

Du tok som en selvfølge at det er bedre å ha høye idealer enn å ikke ha det, selv om man ikke følger dem. Jeg viste at det ikke nødvendigvis trenger å være tilfelle hverken generelt eller når det kommer til utroskap spesielt.

Hva i alle dager er det da? Du skrev "Vel, da er hvertfall menn mye nøyere på å holde det skjult." Hva i alle verdens land og rike er dette om ikke en påstand?

Du har tydelig ikke begrep om utvalgsstørrelser. Fra lunis kilde: "I 2002 spurte forskerne 10 000 personer mellom 18 og 49 år …" Kan antallet tilfeller du personlig har hørt om måle seg med dette? I tillegg er det åpenbart at folk kan oppgi forskjellige ting til venner og til anonyme undersøkelser, og siden diskusjonen angår de som er utro, og ikke bare de som er utro og forteller det til deg, så gjør det dine personlige erfaringer ganske uvesentlige.

Hvor er denne undersøkelsen? Før vi kan akseptere at den konkluderer annerledes og vurdere om den gjør det på godt grunnlag, så må vi nesten se den. Hittil begrenser det seg til en løs påstand fra en anonym bruker på et diskusjonsforum om at han eller hun en gang har lest om en undersøkelse som konkluderte på annet vis i noe han eller hun tror var en av hovedstadsavisene. Det er vanskelig å forholde seg til, og bør ikke være grunnlag for konklusjoner.