Det at heroin som stoff i seg selv ikke er så skadelig for psyken og indre organer i seg selv, er greit nok. Men her må vi se det i riktig kontekst. Heroin er et av de mest avhengighetskapende stoffene vi har. Det skal virkelig ikke mye til for at en vanlig person som prøver heroin blir avhengig. Om vi ser bort ifra at de er ulovlig og ville ha ført brukeren i et elendig miljø og inn i en elendig økonomi. Så vil heroinavhengigheten gjøre brukeren til en skygge av seg selv, som ikke fungerer uten stoffet og heller ikke fungerer med stoffet (Euforisk, og nedopende rus der en er ganske uresponsiv til sine omgivelser).

Psyken til en heroinavhengig vil være helt ødelagt, da den vil bare omhandle en eneste ting; å skaffe seg mer heroin. Og er brukeren uten heroin vil han vise stor irritasjon, fæle abstinenser og stor trang til å skyte heroin.
Brukeren vil kanskje ikke få de verste toksiske reaksjonene med en gang, men etter tid og etter mange prøvelser for å få bukt på denne avhengigheten vil denne brukeren gjøre store belastninger for kroppen sin.

Det er den såpass store avhengighetspotensialet og abstinensymptomene som er det verste ved heroin.

Jeg føler heller ikke det argumentet at alkohol gjør større skade sosialt sett en heroin holder mål. Om Heroin var mer utbredt ville det vert mange flere familier og venner som hadde måttet slite med en heroinmisbruker med alt det negative som følger. Noe som ville slite enormt på kreftene til familien og vennene til denne heroinmisbrukeren. Og kunne rakne både familierelasjoner og vennerelasjoner fullstendig.

Overdreven alkoholbruk kan selvfølgelig og skape en fæl avhengighet. Men avhengighetspotensialet til alkohol er betrakelig mye mindre en heroin.
Sosialt sett kan alkohol skape sosiale problemer, men er som regel også en veldig god faktor for å forsterke vennskap og skape nye vennerelasjoner.