Sitat av
Anonym bruker
En badtrip kan være traumatisk og helt sikkert gi traumer og angst men det er ikke det samme som ptsd. Du kan nok ha nytte av terapi uansett, er desverre mange som blir fucka i huet av heavy tripping så håper du finner ut av det og får hjelp samme hva slags "diagnose" det er.
Hilsen en med PTSD som bare er litt lei av at folk sier de har fått ptsd pga en brent pizza og sånne ting.
En kan utvikle PTSD av en svært traumatisk psykedelisk opplevelse. Jeg aner ikke om TS "kvalifiserer" for diagnosen, men at folk har pådratt seg PTSD i forbindelse med psykedelika er en godt etablert sannhet.
Det er gjerne også gjenganger ved PTSD at det er opplevelse av livsfare, å komme døden nær, som er kjernen av traumen. Det å være overbevisst om at en holder på å dø kan trigge PTSD, og det finnes en genetisk komponent i dette.
Enkelte mennesker er mer utsatt enn andre:
https://health.ucsd.edu/news/release...component.aspx
Det ser vi i forbindelse med krigføring - en gruppe soldater kan oppleve den samme traumatiske hendelsen, men det er ikke garantert at alle får PTSD i etterkant. Handler ikke om indre styrke/ryggrad/ben i nesa, ren genetikk og miljø en har vokst opp i som har aktivert eller ikke aktivert disse sårbarheter i ens genetiske kode.
Til TS:
Jeg har opplevd lignende for noen år siden. Jeg var i en stresset periode i livet og tok en god dose sopp, men den var akkurat ikke stor nok til å "løse meg opp" på en human måte. Men nok til å begynne prosessen mens jeg enda var plantet i virkeligheten. Så jeg følte meg litt som en pasient som ikke fikk nok narkose og smertelindring under en operasjon, fikk panikk og ble overbevist om at jeg dør.
Det som hjalp meg i etterkant var å konfrontere min frykt for psykedelika som jeg pådro meg etter den turen. Brukte LSD fordi den er lettere å håndtere. Etter at jeg fikk reetablert min trygghet tok jeg en pause i noen måneder. Jeg kunne ikke ta pausen før jeg konfronterte frykten fordi jeg visste at dess lenger jeg venter dess større er sjansen for at jeg aldri kommer til å tørre å ta psykedelika igjen, ville smi saken mens den enda var varm så og si.
Jeg utviklet ikke PTSD, men dette satt et preg i meg likevel - jeg har blitt mer forsiktig.
Det må nevnes at jeg har ikke bipolar lidelse, så jeg anbefaler ingen å konfrontere noe som helst kun fordi det fungerte for meg. Psykedelika har en spesiell viktighet for meg, så jeg kunne ikke gi det opp, men det er meg det.