Det verste er utrolig vanskelig, men for å nevne noe så er det å bli mobba i 6 år gjennom barne og ungdomsskolen ganske heavy å takle i ettertid, med flashbacks for ungdomsgjenger som ler, lukter i lufta eller klasserom og kviskring gir meg så jævlig angst. Noe sosialt tilbakestående stressa til tider når jeg er nervøs.

Er fortsatt bitter på at det ble sånn og at jeg ikke bare tok igjen eller drepte de som jeg innerst inne ville. Ikke så lett å stå aleine når mange jenter og gutter syns du er 'stygg, rar og ekkel' osv. Så jage meg hjem, fant en snarvei, og en til og en til.
Sliter med å finne meg selv, har ingen drømmer, men har det mye bedre psykisk da heldigvis, hva skulle jeg gjort uten øl, heroin og cannabis i ny og ne

Neida, handler om tankemønster. Vær snill med deg selv!