Død er et veldig kontroversielt tema. Det finnes utrolig mange ulike syn på hva døden egentlig innebærer. Personlig er jeg av den tro at døden markerer enden på livet, og ikke noe annet.

For meg er dette en komfortabel tanke. Når du dør, ender livet ditt. Med andre ord: du er ferdig. Det du har utrettet før døden inntreffer, er deg i din helhet. Mens jeg skjønner at hele konseptet med "svarthet", eller "ikke-eksistens", om du vil, kan virke skremmende, så velger jeg heller å se på det på en annen måte.

Istedet for å la tanken skremme meg, lar jeg heller tanken motivere meg. Når jeg dør, er jeg ferdig, og alt som har skjedd i livet mitt er et produkt av meg selv. Dette betyr at alt jeg foretar meg i livet mitt, bør kunne stå i stil med nettopp dette enkle prinsippet. Da sikter jeg ikke til dagligdagse, enkle hendelser, men heller de litt bredere stiene i livet. Hvem man omgås med, hva man bruker fritiden til, hvilke prioriteringer man gjør, måten man oppfører seg ovenfor andre - for å ta noen eksempler.

Jeg er enig i at meditasjon kan være en god ide, men mitt tips til deg er å prøve å overvinne frykten ved å møte det som skremmer deg. Tenk over døden, tenk over livet, tenk over hvem du har lyst til å være, slik at når døden først kommer, kan du se tilbake på deg selv og tenke: "Jeg er og har vært den personen jeg ønsker å være". Når denne tanken blir en realitet, er du lykkelig.

Ble litt lengre enn jeg hadde planlagt, interessant tema! Håper du får noe ut av tankene mine, lykke til med å bli kvitt panikkanfallene.