Trekkteori er mer vitenskaplig belagt enn typeteorier som Myer briggs. Den er notorisk ureliabel og generelt ubrukelig til noe annet enn underholdning. Meg bekjent er femfaktormodellen den mest anerkjente teorien om personlighet, med tester med god reliabilitet og prediksjonsevne. Validiteten er det litt verre med, da det selvsagt kommer an på hvordan man skal definere personlighet. Temperament og sånn er én ting, men når man begynner med begreper som identitet og selv så blir det ganske diffust og vanskelig å observere. Jeg ser også for meg at det er vanskelig å tenke på /snakke om personlighet uavhengig av kulturell kontekst.

Når det gjelder personlighetsforstyrrelser så er det visstnok også en trend mot å kutte ned på antallet differensierte diagnoser der, og heller operere med grader av personlighetsforstyrrelse og en individuell profil med ulike trekk. Mener kun borderline fortsatt er en egen diagnose i ICD11, litt usikker.

Uansett, selv om gener åpenbart er viktig, er det aldri enten gener eller miljø, det er alltid gener i miljø. Ett og samme gen kan gi radikalt ulik adferdstendens alt etter miljøet det kommer til uttrykk i. Så jo, miljø spiller avgjort en stor rolle i hvem du er, hvordan du oppfatter deg selv og hvordan du tenderer til å føle, tenke og handle. Det er ingen ekte, egentlig deg, slik du var ment å være fra fødselen av, og så er miljøet enten støttende for å bli deg, eller ødeleggende. Det er uendelig mange muligheter og du realiserer en av dem. Kanskje du TS har valgt dumt så langt, men du har sikkert lært noe av det også, og du kan begynne å gi hjernen din andre erfaringer å formes av fra nå av.