Sitat av
pontiac
Det som er skremmende er at ungdommen idag ikke gidder å gjøre noe. De skal helst sitte på pc`n halve natta, og når de kommer på jobb, er de så trøtte at de ikke vet hvor de er. Sånn har det vært med de 5 siste lærlingene våre. De trøtte og gidder ikke å jobbe.
Resultat, de får sparken og dårlig rykte på seg. Når man jobber i liten by, så sprer ryktet seg raskt mellom bedriftene.
Dessuten selv om man er konkurenter, så unner eg ikke noen bedrifter å ansette sånne late slabbedasker.
Har nå funnet en lærling som faktisk er veldig flink og har stå på vilje, er 1 av 10, så de er gullverdt, har litt praktisk erfaring og jobbet før også.
Karakterer er null verdt i arbeidslivet, det som teller er om du faktsik gidder å gjøre noe og tar initativ.
Jeg må innrømme at jeg skjønner godt hvorfor det er mange voksne som på ungommer som latsekker o.l. Men hvor mange voksne er det faktisk som gir oss unge en ordentlig sjanse? Og hvor godt er mediebildet av dagens ungdom reflektert i den faktiske verden? Jeg selv spiller piano ukentlig, hjelper til med rettskriving i et teatermanus, går på malekurs, går med avisa og den tida som er igjen bruker jeg da til å holde kontakt med venner og det være på skolen. Jeg har lenge sett etter jobb, søkt flere steder, men søknaden min blir ikke en gang sett på eller besvart fordi det er så mange arbeidsgivere som krever at søkerne er over 18 år, selv om det gjelder å stå i kassa og selge ulike ting. De få plassene hvor de tar inn ungdom er jo alltid fulle, hvorfor? - Jo det er fordi vi griper de mulighetene vi har, men det er ikke så mange som setter av plasser til oss.
Nå skal jeg ikke si at jeg ikke kan være lat, men har vi noen grunn til å ha stå på vilje 24/7 når vi ikke får anerkjennelse for det vi gjør? Det er ikke akkurat motiverende å jobbe og stå på for fullt uten å få en liten bekreftelse på at folk faktisk setter pris på det du gjør.