Jeg er rimelig enig i det andre du sier. Men når det kommer til årsak for konflikten så blir det spekulasjoner å hevde at det dreier seg om hevn. Dette har blitt avvist av Israel, som sier at angrepene kommer som følge av en sterk eskalering i rakettangrep fra Hamas under letingen etter disse ungdommene. Det er en oversikt over rakettangrepene her. Israel har ikke fremvist bevisene de hevder å sitte på, noe som ikke er uvanlig under en etterforskning, så om det kun er få og/eller dårlige bevis er vanskelig for utenforstående å si noe om. Men det man vet er at Hamas lenge har oppfordret til kidnapping av israelere.

Jeg er hjertens enig i at dette er et nødvendig skritt på veien til fred (men det forutsetter også at Hamas slutter å bruke nevnte infrastruktur som baser for rakettutskytninger, bunkers og skjold for å hjemme utstyr og medlemmer – man kan ikke benekte deres ansvar her). Bosetterne skulle blitt kjeppjagd ut av palestinsk land, og Israels offisielle holdning til bosetningene er forkastelig. Samtidig er det åpenbart at fred aldri vil kunne oppstå før Hamas slutter å angripe sivilbefolkning med raketter, og at bosetningene ikke på noen måte kan forsvare forsøk på å drepe flest mulig sivile og offisielt oppfordre palestinerne til å overse israelske bombevarsler og forbli i husene sine. Dersom Hamas ikke hadde eskalert sine angrep hadde det etter alt å dømme ikke blitt noen krig nå, og deres eskalering fører absolutt ingenting godt med seg. Man kan dessverre ikke si tilbake at dersom Israel hadde ryddet vekk bosetningene og lettet på blokkadene, så ville Hamas stoppet angrepene.

Det blir dessverre litt for lettvint, og bruken av anførselstegn vil jeg påstå at heller mot ufin. Jeg lenket tidligere til informasjon som sier at annethvert barn i Sderot har alvorlige symptomer på posttraumatisk stresslidelse og at kvinner har 60% høyere sannsynlighet for spontanabortering. I tillegg er Iron Dome ca 90% effektivt, og Hamas sitter nå på store lagre av treffsikre og avanserte raketter. Samtidig kan ikke Israels (relativt nye) effektive rakettforsvar brukes som moralsk forsvar for Hamas' rakettangrep – de må bedømmes for hva de har som hensikt å gjøre: å drepe flest mulig sivile.

Analogien er ikke helt treffende. I stedet for å si "Nå har jeg tenkt til å skyte deg." må du si "Flytt deg, jeg skal ha tak i han som står bak deg, fordi han kaster håndgranater mot familien min hver eneste dag." Om personen da hopper foran når du skyter for å beskytte håndgranatkasteren, og du er klar over at enkelte gjør dette, i hvor stor grad kan du da bebreides? Det er ikke et retorisk spørsmål, men et faktisk et. Hvordan bør du veie risikoen for sivile tap mot det legitime målet med å ta håndgranatkasterne og deres utstyr? Er de som hopper foran å anse som ikkestridende? Dette er spørsmålene man må stille. Og de som mener at du bare bør la håndgranatkasterne fortsette å kaste fordi de har så dårlig kastearm at de bare treffer en gang i blant er i mine øyne omtrent like på villspor som de som mener du bare bør gå klin bananas, skyte helt vilt og direkte henrette alle som kunne tenkes å stå i veien.