Høres ut som en plan, og vit at du utsetter ingen for stress, det er ikke din feil, verken hvordan du føler deg eller om de lar seg stresse av det, jeg har barn selv og når jeg tok det valget var jeg vel inneforstått med hvor mye man elsker barna sine, men også hvor mange forskjellige veier det fins i livet.

Det jeg mener er, foreldrene dine valgte å få barn, om de ikke hadde tenkt igjennom at også deres barn kan få psykiske lidelser eller i alle fall vil gå igjennom tøffe perioder så får det stå på dem og ikke deg. Jeg syns det virker som du prøver så godt du kan med tanke på hvordan du føler deg. Du er villig til å snakke om det, både med psykolog og de i denne tråden og det viser at du prøver