Hvorfor bruker politiet makten sin på en måte som trenger et forsvar?

Min subjektive opplevelse av politiet er en gjeng cowboyer med 30 studiepoeng i salat-tråkking.

Sånn som da vi såvidt hadde berget livet i en husbrann. Jeg hadde reddet liv, men ble beskyldt for å ha vært full og glemt en grandiosa i ovnen. Politiet avsluttet med at jeg var hovedmistenkt og "hvis det var noe jeg brant inne med burde jeg fortelle det med en gang."

Det glemmer jeg ikke! Ordene som kom fra den uniformen kommer alltid til å farge ethvert møte med politiet. Sånn fungerer følelser i traumatiske situasjoner.

Jeg kommer aldri til å føle tillit til uniformert politi, med andre ord er jeg garantert å bli skutt hvis jeg skulle havne i en psykose som politiet skal ordne med en velferdsvisitt.

Spørsmålet bør være hvorfor politiet ikke forsvarer sivile!