Opiater har generelt sett usedvanlig lite bivirkninger. Tramadol er ikke min kopp med te, så det kan være det har noen særskilte bivirkninger jeg ikke er klar over. På generelt grunnlag er det ikke problematisk å gå hele livet på stabil dose opiater.

Avhengigheten er selvfølgelig bivirkningen som gjør opiater til den allment anerkjente verstingen. Jeg ser vekk fra denne, siden vi snakker om permanen bruk.

Jeg takker deg, på vegne av verdens narkomane og alkoholiserte, for å omsider forstå avhengighet fult ut. Takk for at du deler, RadiantRealms. Eller var det Dunning-Kruger?

Grunnsteinen i avhengighet, er avhengighet. Noen frykter abstinenser, noen er overbevist om at de trenger det for å fungere, noen opplever smerter som uutholdelige. Andre igjen higer etter følelsen - som du sier. Den minste gruppen er utvilsomt gruppen som faktisk trenger det for å fungere - dem som faktisk ikke hadde fungert uten medisinen, uavhengig av avhengighet.

Tingen er at det å skille mellom legitim og rekreasjonell bruk, oftest er svært vanskelig. Ikke bare for behandler eller andre utenforstående, men også for personen selv.

For min del handler det om funksjonsnivå. Jeg vet at jeg er superavhengig, men jeg vet også at jeg har et veldig lavt funksjonsnivå uten noe som helst.