Mann, du er så flink å skrive og formidle. Hadde kjøpt boka di på sekundet om den en dag kom ut. Hva er ikke livet uten kamp, maktesløshet og apati. Noen får tøffere liv enn andre, og det er ingenting vi kan gjøre noe med. Uansett hva vi går igjennom er det alltids noe å lære på veien, og man kommer ut av livet med en doktorgrad i nettopp å leve. Etter noen liv, eller 100- haha. For de som tror på det. For alle som havner i uføre der det handler om å prøve og unngå følelser og livets jævelskap er det nettopp sensitiviteten i oss som kommer fram. Det er viktig med gode folk rundt seg, og det å ha noen å snakke med som faktisk har levd litt, og som samtidig er nøytral og kanskje har en betydning i livet dit - er utrolig viktig. Noen går til psykolog, andre til healere og sjamaner... noen snakker med en venn, eller ukjent over nettet. Samma det, det å ha noen som reflekterer over alt dette ved din side - er gull verdt. Det å begynne å føle og våkne igjen - er som å få livet smelt i trynet. Du blir dratt ut av livmora med full kraft, og sparka inn i alt for store sko. Den trygge hinna som svøpte om en i så mange år, revner. Derfor det sammenlignes med å bli født på ny. Det å bli nykter etter så mange år, altså. Man må lære seg å føle, leve. Det er aldri for sent å lære en gammel hund å sitte, husk det.