Nå tror jeg faktisk vi nærmer oss en sidestilling jo... Jeg har ikke noe enormt sug, jeg blir ikke dårlig - jeg er "egentlig" frisk. Men selvfølgelig føler jeg meg ikke sånn. Og mer enn noe så er det atferdsmønstrene mine som sliter meg nå; ikke fysiologiske abstinensfunksjoner.

Når jeg står opp tenker jeg før jeg er bevisst: "HVOR ER DEN JÆVLA HEROINEN!?", noe som har hatt to alternative utfall: 1) Røyke 2) Ringe hookup. I morges ble jeg bare sittende å se i veggen i sikkert 3 kvarter. Visste ikke hva jeg skulle ta meg til, hvordan jeg skulle føle meg, eller hva jeg skulle gjøre for å få noe mening i livet igjen.

Det er litt som å be noen stå opp og starte dagen uten å åpne øynene. Det sitter så dypt i både mønster, motivasjon og belønnings-sammenheng. Og det gjør det for deg og.

Personlig er jeg av den oppfatning at avhengighetens intensitet er en overvurdert faktor i kvantifiseringen av den.