Feil.

Dag#1 uten smack

Akkurat hylt nedpå en sixpack. Vi får se.

Enda det høres helt rart ut så har jeg tilsynelatende klart å gå av smack litt og litt, dag for dag.

Problemet er at jeg ikke har noen mekanisme i meg som "driver" meg mot lykke-induserende atferd lenger. Den lysten til å gå ut for å treffe nye mennesker, lysten til å gjøre noe kjekt bare... Den er vekk. Jeg har lært meg opp en ekstrem mestrings-higen; det eneste som har kunnet rettferdiggjøre min narkomane eksistens har vært konkrete resultater i andre arenaer av livet.

...men den lykkefølelsen som driver folk til å ringe en venn, glede seg til et selskap eller bare bli revet med av noe på tv - den er helt vekk. Jeg har ikke noe forhold til "ting jeg liker å gjøre". All min akutte lykke har vært kjemisk tukling med hjernen. I går satt jeg i timesvis og så ut i luften liksom.

Og hit har jeg kommet før. Jeg har kommet meg gjennom lidelsen og sykdommen. Men så sitter jeg bare igjen, helt tom og alene.