Hovedargumentet til de fleste abortmotstandere er at fosteret er et liv. Et lite barn altså. Likevel har vi ikke hatt et eneste tilfelle i Norge av angrep på leger som skal gjennomføre aborter, eller sykehusene hvor abortene finner sted. Ei heller har noen forsøkt å bortføre kvinner som skal ta abort, med sikte på å holde de fanget til fødselen.

Alle tingene er jo rimelig ekstreme om man ikke er enig i grunnsynet; om at fosteret er et menneskeliv. Imidlertid, om det er det, hadde det ikke vært så veldig ekstremt i mine øyne. Om jeg visste at en person var med i en sekt som drepte 6-åringer, og at denne personen var ubevæpnet og i det hele tatt et ganske enkelt mål, ville jeg forsøkt å uskadeliggjøre denne personen. Det tror jeg de fleste normale mennesker hadde vært villig til, spesielt fordi det hadde vært full straffefrihet for å gjennomføre angrepet jamfør straffelovens kapittel 3, paragraf 47 som sier

Dog håper jeg inderlig at jeg ville vært villig til å ta en liten dom for legemsbeskadigelse, om det kunne hindret en person i å drepe treåringer. Jeg ville kanskje til og med kunne tatt flere enn en. Kanskje tre. Og om det fantes flere som meg, kanskje hver av oss kunne tatt tre stykk hver. Det er ikke mer enn et tyvetalls tusen leger i Norge, og langtifra alle gjennomfører aborter. Mange har også familie, og er ikke prinsipielle forkjempere som ville latt det gå prinsipp i å risikere egen og families liv og helse. Så hver enkelt av oss hadde kanskje ikke trengt å ta tre stykker hver til og med. Uansett, belastning og straff ville vært marginal målt opp mot risiko og konsekvenser.

Men igjen, det er ingen angivelige abortmotstandere i Norge som har gjort noe annet enn å latt seg hetse i media og kommet med ukonstruktive utspill som bare har marginalisert deres egen bevegelse enda mer (ja, jeg mener profilerte abortmotstandere har seg selv og takke for den situasjonen deres egen bevegelse befinner seg i; fullstendig marginalisert og med svært dunkle fremtidsutsikter). Deres manglende evne til å organisere seg, og å danne nye allianser med for eksempel konservative muslimer og katolske innvandrere med en mye mer konservativ bakgrunn enn den vi har i Norge, er rett og slett litt komisk.

Ingen har imidlertid gjort en eneste ting annet enn kanskje å skrive et sint leserinnlegg. Og alle som ikke sitter å teller ned til dommedag, skjønner at den abortpolitikken vi har i dag, den kommer ikke til å bli strammet inn - heller tvert imot mer liberalisert i fremtiden. Ergo, flere foster/barn kommer til å dø. Eneste reelle løsningen for deres del, er da å ta saken i egne hender; putativt nødverge. Det trenger som jeg har skrevet tidligere ikke å medføre større ubehageligheter enn et par simple legemsbeskadligelsedommer på hver person, og om man skal gå utifra medlemstallene i Pinsebevegelsen og andre konservative kristne grupper, så burde det være godt rekrutteringsgrunnlag. Kanskje til og med nok til å ødelegge en markant del av norske legers evne til å gjennomføre aborter (og andre operasjoner).

Dette får meg rett og slett til å trekke konklusjonen: de tror ikke på det selv. Jeg kan ikke fatte å begripe at voksne mennesker med viten og vilje kan toe sine hender mens barn drepes. Og de har mulighet til å stoppe det. Det er ikke akkurat så det er så fryktelig vanskelig å røske med seg en kjøkkenkniv å kjøre den inn i armen på en lege om det redder liv. Du trenger jo ikke å drepe mennesket, bare ødelegge armen så h*n ikke kan utføre aborter. Det verste som skjer er at du havner i fengsel. Og alle som har sett norske fengsler vet jo at det ikke er fullstendig krise. Det er ikke akkurat helt grusomt. I vertfall burde det være verdt å havne der, om det betydde du kunne redde et (ufødt) barns liv.

Om de likevel snakker sant, og ikke lyger, og faktisk tror på dette, at det er et liv osv... Da må de være verdens feigeste mennesker!