Stemmer det. Vi kan tenke at vi burde øke den prosenten, eller at det ikke er viktig og at vi like godt den bygge den ned. Beredskap handler forresten ikke bare om hvor mye av maten vår vi produserer nå, men hvor mye vi er i stand til å produsere om det trengs. Et gardsbruk i drift har matjorda, utstyret og kunnskapen til å øke opp og legge om produksjonen hvis det trengs. Det er ikke gjort på et par år å danne ny matjord, det er i praksis en ikke-fornybar ressurs. Torvpakkene fra Hageland er ikke jord.

Det stemmer dessverre ikke. Godt over 500 arter i norsk kulturlandskap er truet, det utgjør 24% av de truede artene våre. Tap av kulturlandskap er en hovedgrunn til at bier og humler er utrydningstruet. Menneskets bruk av naturen er en del av økosystemet.

De kommer ikke for maten, men de kommer i stor grad for landskapet. Ingen kommer til Norge for å oppleve storbylivet. Ikke at det nødvendigvis er så viktig at vi har turister, men driften av små gardsbruk er en vesentlig grunn til at Norge ser ut som Norge, og ikke som distriktene i Sverige. Du trenger ikke å synes det er viktig, men men det er en faktor å vurdere.

Vi skal ha mat fra ett eller annet sted, og nedbygging av egen jord for å kjøpe fruktene av andres jord kan man mene er en uting. Eller man kan mene det er helt greit. Men det er en faktor for å vurdere betalingsviljen, noe bøndenes sjarmfaktor ikke bør være.

En ting er hvor mye jordbruk som forsvinner, en annen hvilket jordbruk som forsvinner. Det som funker med de subsidieordningene vi har nå, er å produsere store volum med minimal innsats pr dyr. Det gir griser som ikke ser dagslys, lam som kun spiser kraftfôr, og monokulturer som fortrenger artsmangfold.

Drit i bøndene. Hva vil du ha på tallerkenen? Hva vil du betale for det?