Du kommer med et godt poeng. Hvis vi ser på narkotika som noe farlig er nikotin og alkohol for meg personlig mer narkotika enn eksempelvis psilocybin. Når jeg trippet på sopp følte jeg dyp empati for utstøtte og likhet med mennesker med annen hudfarge enn meg selv. Jeg lekte med intellektet mitt mens jeg skapte argumenter for en mer human verden. Formulerte metaforer inne i hodet mitt jeg aldri før hadde gjort og forstod koblinger i verdensbildet.

Problemet er bare at jeg ble hektet på denne følelsen og det å trippe føltes som et hjem. Jeg ville trippe hele tiden, men psyken min håndterte det ikke så jeg begynte med daglig konsum av det dissosiative stoffet MXE og ulike stimulanter som eksempelvis Pentedrone og 4-fluoroamphetamine, konsumert for å kurere depresjonen min og føle et slags substitutt for psykedelika. Dette var begynnelsen på en dyster reise med alt fra å deale opiater på plata til å rane flere apotek samt innleggelser i psykiatrien og en rusutløst schizofren diagnose.

Hvis bare verdensledere bevilget enorme pengesummer på forskning av empatogeniske substanser og hvordan man kunne konsumert det uten å ta nevneverdig skade ville verden vært et magisk sted. Dessverre prioriterer verdensledere militær opprustning og skatteletter for de aller rikeste slik at nettopp verdensledere skal kunne ha den makten de har. På denne måten får folket en følelse av at de er avhengig av sine leder for å kunne angripe andre sitt flagg, og være sosialt betinget til å få levert Beats by Dr Dre fra Amazon av FedEx mens de drikker Budweiser og hobbyrunker til Lady Gaga - Bad Romance.