”Like the earth of a hundred years ago, our mind still has its darkest Africas, its unmapped Borneos and Amazonian basins. ... Like the giraffe and the duck-billed platypus, the creatures inhabiting these remoter regions of the mind are exceedingly improbable. Nevertheless they exist, they are facts of observation; and as such, they cannot be ignored by anyone who is honestly trying to understand the world in which he lives.” – Aldous Huxley

“I vår kultur er vi ganske simpelt ikke interesserede i entiteterne, vores teknik, vores livsvisdom er af en anden karakter”
“På hvilken måde manifesterer de ‘overnaturlige væsner’, som okkultister under eet kalder entiteter, sig nu for os? Man har i vor kultur fundet det ’utroligt’, at de skulde manifestere sig fysisk, som personlige væsner i fysiske legemer.
Men her er det igen det kartesiske, der stikker hovedet frem. Ingen ’væsener’ bebor ’legemer’.
Legemet er et billede, en fremstilling.”
“Vi lever i en fysisk verden blandt fysiske verdener, parallelle universer, der er så håndgribelige og virkelige som vores eget, befolket med væsner udstyret med personlighed, karakteregenskaber, bevidsthed, intelligens, tilbøjeligheder og planer ganske som vi, levende legemer som vi. Alle kulturers overleveringer om over- og underverdener, alfer og uhyrer, er bogstaveligt sande, lige så bogstaveligt og fysisk virkelige som Rådhuspladsen og en skinke-sandwich." – Erwin Neutzsky-Wulff

Som forfatterne av sitatene over understreker, er entitetene i høy grad virkelige i enhver betydning av dette ordet. Problemet med diskusjoner som i denne tråden er at partisipantene som regel ikke er filosofisk skolerte nok til å ha en mere raffinert forståelse av hva vi kan mene med begrepet ”virkelighet”.

Alle tanker, bilder og forestillinger, alle fysiske gjenstander og legemer, m.a.o. all virkelighet, skapes av hjernen; det finnes ingen verden utenfor dette organ. Hjernen er naturligvis selv et fysisk objekt, og det filosofiske paradokset denne erkjennelsen innbærer (hvordan kan hjernen skape en fysisk virkelighet den selv er en del av?), kan man lese Erwin Neutzsky-Wulffs ”Det Overnaturlige” for å få svar på. Et stikkord er her modell-komplementaritet.

At møter med alver og engler i våre dager er langt sjeldnere enn møter med parkeringsvakter og TV-kjendiser, har mere å gjøre med kulturen vi lever i, enn at de sistnevnte er mere virkelige enn de førstnevnte. Verden var full av guder og andre over- eller underjordiske vesener går man noen tusen år tilbake, og selv for kun et par århundreder siden, var møtet med dem ingen stor sjeldenhet, hvilket eventyrene og folkeminnesamlingene vitner om:

”Fru Anna Søe, der skal have boet i Thomas Ravns gård i Torup (Danmark), hun havde dværge til at male malt for sig. De malede jo selv deres malt den gang, og da de skulde til at brygge, så sagde hun til pigerne om aftenen, at de kunde gå hen at legge dem, hun skulde nok male maltet for dem. Så vilde pigerne dog op at kige efter, hvordan det kunde gå til. Da sidder der to bitte dværge med røde luer på og maler, og fruen stod med en svøbe og piskede dem.” - Ane Bolette Justsdatter, Imer i Klim

”På min faders mark ned imod Sålfo sø på nogle agre, der kaldes Søblokker, der gik min fader og min moder om høsten og satte korn sammen, og det var silde om aftenen. Da kommer der en bjærgmand og vil hjælpe dem. Så sagde min fader: ’Vi behøver ingen til at hjælpe os,’ og så gik den igen i krattet der på bakken. Der havde bjærgfolkene en stenstue oppe, og de fejede uden for og havde deres skydsel og rage og deres forhandling. De siger at der er ingen bund i den sø." - Maren Andersdatter Stær, Øls

Fra Evald Tang Kristensen: Danske Sagn, bind 1

Uten å moralisere (jeg har i mine yngre dager selv eksperimentert med hallusinogener), anbefaler jeg folk å lese bøker af mennesker (eller guder) som er hjemmevante i astraliteten, og vet hva de snakker om. Problemet med DMT- og andre hallusinogeninduserte transcendenser er at de som oftest er rotete og forvirrende i forhold til the real thing, samtidig som muligheten for en katastrofal trip alltid er til stede (selv om sannsynligheten for dette kan begrenses ved ulike foranstaltninger).