Nei, det trenger ikke å skje under tvang, men som barn er det ikke uvanlig å se opp til foreldre å ønske å være som dem.
Og at barn derfor i stor grad, hermer etter voksnes og særlig foreldres adferd.
Om derimot foreldre og voksne generelt hadde holdt troen sin i større grad for seg selv, og ikke tilstrebet å påvirke barna til å tro på det samme som dem selv, men holdt seg til verdiene man mener er viktige, tror jeg ville være veldig positivt.
Eksempelvis å være snill og god mot andre og ikke lyve eller stjele, noe som fint kan gjøres uten å blande inn religion.

Som ateist, har ikke jeg en rekke ritualer, salmer eller værs jeg benytter for å påvirke mitt barn til å tro det samme som meg, men om spørsmålet kommer opp, legger jeg selvfølgelig ikke skjul på hva jeg tror.
Og som jeg skriver, er det et ønske jeg har, at foreldre gir barna sine et reelt valg når det kommer til religion.
Nøyaktig hvordan det skal oppnåes, har ikke jeg noe fasit svar på, men jeg tror ikke at lover eller forsøk på å tvinge det gjennom er noen løsning.
Det jeg derimot tror, er at å skille religion helt fra politikk og at skoler holdt seg til fagundervisning og unnlot kollektive kirkebesøk i høytider, og ikke minst at samfunnet fremmer en holdning om at religion eller ei, er en privatsak og et personlig valg, som skal kunne tas på et mest mulig nøytralt grunnlag.
Det tror jeg ville være et skritt i riktig retning.

Her understreker du på mange måter poenget mitt, at man egentlig ikke har et valg når det kommer til religion, dersom man vokser opp under påvirkning av religion.
Noe jeg tror er intensjonen med ritualene og jevnlig repetisjonen av religiøse tekster.