jeg var selv depressiv, hadde null selvtillit og liten tiltro til meg selv og min verdi. Men jeg kom sterkere ut av det. LSD er en " manndomsprøve". det er ikke noe du skal ta lett på. den vil tygge deg opp, rive deg i fillebiter og smøre deg så tynt at du ikke kjenner igjen deg selv, før den går over til å prøve og drepe deg om og om igjen... Etterpå er du utslitt, men takknemlig.
Jeg fokuserte hele tiden sinnet mitt på spørsmål " hva er det du vil vise meg," " hva er det jeg trenger å se", hva må jeg vite om meg selv"?
Jeg kan ikke si annet enn at den viste meg det jeg trengte å se ved meg selv, ikke det jeg ønsket å se. Det kan være for mye for noen, men jeg var evig takknemlig. Det kurerte dødsangsten min og jeg er i dag sosial, Ingeniørstudent og har det bra.
Men jeg kan bare svare for meg selv, Se på alt det du blir kastet inn i som en utfordring du skal overvinne, og forbered deg på neste bølge når du merker at den første forsvinner. For dette blir som å svømme fra Kristiansand til Danmark 4. januar i de beste vinterstormer. Hver bølge ønsker å ta livet av deg, så det eneste du kan gjøre er å fokusere på pusten din. Så lenge du har tryggheten i din egen pust, så VET du med degselv at du er trygg.
Sørg for å ha 48 timer med ro fra du tar det, så ingen forstyrrer deg. all mat og drikke du trenger for ett døgn bør du ha rundt senga. Om du bør være alene eller om du kunne hatt godt av en sitter må du selv avgjøre, men vit at Sitteren kan gjøre minimalt for å få deg tilbake. Noen finner sitteren som et uromoment, andre som en trygghet bare å vite at han er der.
Med mindre han er en dust og skal prate, le, kødde med deg og teste deg.