Du minner meg litt om filmen Equilibrium med Christian Bale.
Filmen handler om et samfunn hvor det er ulovlig å føle, Bales karakter har en sans som gjør at han vet når noen føler.

Tror de fleste har endel av tankene dine,
Jeg har perioder med ekstrem apati.
Jobb, sosiale relasjoner, hobby, økonomi, samfunn, helse, mat osv betyr ikke noe.
Jeg føler et visst ansvar for å ikke kjøre meg selv i grusen, så jeg opprettholder fasaden å alt virker normalt.. Noen implikasjoner blir det selvfølgelig, men prøver hardt å ikke la det gå utover livet slik at jeg faktisk har mulighet å nyte livet senere.

Det merkligste for meg er når jeg skaffer nye "venner" i denne sinnstilstanden, da skjønner jeg ikke hvorfor denne personen har så sterke relasjoner til meg. Jeg har ikke følt følelsene som trengs for å bli venner. Ingen glede, ingen behov for selskap og ser ingen fordeler med å bli venner.