Utrolig bra skrevet! Har prøvd pepper i 2 "perioder" selv, og selv om det er gøy der og da, er det så dritt i etterkant :/
Det jeg også har merket er at mange begynner å prate bak ryggen min. jeg regnet først med at det var paranoiaen som slo inn, men jeg pratet med en del av mine aller nærmeste, og de fortalte meg jo såklart at det var sant at det var en del folk som pratet. Har til og med kranglet med bestekompisenmin fordi han ble sur og skulle prate til meg som om jeg var en narkis på kjøret, enda jeg sørger for å ikke gå mer enn en viss tid om gangen, og med rimelige pauser. Nå prater vi ikke sammen engang, og alt jeg får høre om ham er at ingen liker ham lenger, pga den han er blitt. Man skulle nesten tro det var meg de mislikte men.. Jeg har merket at noe av det viktigste å ha når man er borti ting som pepper, er å ha ekte venner som støtter deg. og det er godt å vite at jeg har dem.

som en advarsel: pepper virker utrolig gøy i starten, for hva er vel ikke mer gøy enn å ha masse energi, og føle at tom prat er kjempegøy? jeg har en del venner som har vært en del mer på pepperen enn meg, og de har fortalt meg at du merker ikke at du er fucked før det er for sent. Du innser ikke hvor glad du er blitt i stoffet mens du er rusa, det skjer først når du har stoppet. Man ender opp med å lide med alle disse bivirkningene som tidligere er blitt nevnt her på tråden, samtidig som (dette gjelder ihvertfall meg, og alle tror jeg ikke er borti noe som helst) folk begynner å prate om deg. og på sett og vis føles det så mye verre enn om noen skulle kalle deg stygg bak ryggen din. du føler deg som en skikkelig junkie.. og alt dette har jeg fått høre ETTER jeg ble ferdig med pepperen også.