Litt som på samme måte som i USA. Det er folkeavstemninger i ganske mange flere spørsmål, enn det vi har i Norge. I Sveits og USA foregår disse stort sett innenfor delstatene, og disse har ganske utstrakt selvstyre. I Norge har vi ikke hatt noen reell folkeavstemning siden EU-saken. Det var en kvasi-avstemning i Oslo om OL i Oslo, hvor staten skulle betale milliarder. Dette var jo i realiteten bare tull, og ingen brydde seg filla om den avstemningen. Bortsett fra de som var skikkelig imot OL, tror de vant med nesten 70%, og det var 30% deltagelse... (tror, ikke helt sikker på tallene)

Nå kjenner jeg ikke til hvordan partistrukturen er i Sveits. Men i USA er det jo i hovedsak to partier, og noen "slengere". Dette gjør at i en del spørsmål hvor begge partiene er redde for å støte fra seg den ene, eller den andre, siden i befolkningen - så legger de det ut for folkeavstemning, og følger opp det folket mener. På den måten er det altså DERE ikke OSS, som har bestemt at vi skal ha lovlig cannabis, dødstraff og what not.

Å skulle ha folkeavstemninger om hver minste lille ting er nok fint i teorien. I praksis ville det ha endt opp med liten valgdeltagelse etterhvert, og vi ville ha fått et samfunn der nisjesaker ville ha mobilisert voldsomt.

Eksempelvis ville en folkeavstemning mot kontantstøtten blitt en kjempebatalje mellom panserfeminister fra ytterste venstre, og 50-tallsnostalgikere hos KrF. Det kan nok tenkes at om den nåværende rusdebatten fortsetter, så vil det kunne komme en folkeavstemning om hvordan dette skal være. I så fall vil de rus-liberale i hele spekteret mobilisere og bli fiender med Mina Gerhardsen og gjengen hennes.

Å drive med folkeavstemninger om alt mulig vil også, ikke minst, ødelegge den effekten dette faktisk har. Ved å legge en sak ut til folket forplikter i realiteten politikerne seg til å følge utfallet. Derfor er det etter min mening ikke så dumt at vi kun gjør dette rundt de virkelig store spørsmålene. Ikke om filleting, jeg allerede har stemt på noen for å holde orden på for meg.