Jeg er nok en av de som aldri sier hei med mindre det er en person jeg kjenner ganske godt, dvs en god venn. For mitt vedkommende utløser det å møte bekjente uforberedt en gankse så voldsom kroppslig reaksjon. Hjertet mitt begynner å dunke rimelig fort og jeg kjenner angsten godt i hele meg. Derfor er min første reaksjon når jeg ser en bekjent å se motsatt vei og late som ingenting, ettersom bare det å føre en kort samtale vil utsette meg for så mye ubehag at det ikke er noe jeg frivillig vil gå inn i.

Jeg synes egentlig dette er ganske merkelig, fordi om jeg hadde møtt de samme personene i en setting hvor jeg hadde vært forberedt f,eks på fest, ville jeg kunne gått bort å snakket med h*n uten nevneverdige problemer. Mennesker er rare.