Det er ikke helt uvanlig å føle seg litt frelst av mdma de første gangene, og særlig når man til vanlig sliter med depresjon så føles mdma nedturen ikke like ned som man er til vanlig og man kjenner den gode afterglowen.

Men mdma kan også ødelegge hjernen og serotonin nivåene helt så det er absolutt ikke noe man skal bruke rekreasjonelt, eller jevnlig uansett om man sliter med psyken eller ikke. Kort sagt så gjør det at hjernen sender ut et fyrverkeri av serotonin og endorfiner i rusen at hjernen på en måte svir av de reseptorene og ikke klarer å produsere normalt nivå til vanlig. Jo mer man tripper, jo lavere nivå produserer hjernen til vanlig. Jeg kjenner ikke få som har blitt fullstendig suicidal og tatt livet sitt av mdma fordi de havnet i en mørk hverdag hvor bare mdma gjorde at hjernen produserte noe følelse av lykke og glede, så de tok mdma oftere og oftere og hver eller omtrent hver helg.

Jeg vil si at 2-3 ganger i året faktisk er nok. Mtp hvor hardt det egentlig er for hjernen.

Som en side note så varer afterglowen fra LSD mye lengre, og det fungerer ikke helt på samme overaktive måte på serotonin, dopamin og endorfin senterne så det å bli deprimert av lsd skjer ikke. Lsd er trygt til å kunne brukes rekreasjonelt i mikrodoser en gang i blandt, men i motsetning til mdma så har man ikke engang behov for "påfyll" når man først får det bedre. Jeg var mad suicidal i 7-8 år, to moderate lsd tripper ga meg tilbake livet i hvertfall halvannet til to år etter. Når jeg så ble deprimert igjen hadde jeg en ny kunnskap og connection til meg selv og universet, at jeg klarte å se en mening med også depresjonen og ikke sank like dypt som før